Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skje igjen. Det moderne landbruket har gjort oss enda mer
utsatt for denne typen katastrofer.
Når en hel planteart bryter sammen, skyldes det en svikt
i immunsystemet. Irskepoteten hadde ingen motstandskraft
mot potetpesten. I 1970 holdt USAs maisavling på å møte
samme skjebne. Den amerikanske maisen var blitt så
rein-dyrka at den etterhvert besto av genemateriale fra praktisk
talt bare én art. I 1970 sto maisen overfor en soppmfeksjon
som immunapparatet ikke hadde noe å stille opp mot.
Resultatet holdt på å bli katastrofalt, om enn ikke så alvorlig som
potetpesten i Irland. I siste liten klarte biologene å finne en
utvei. En beskjeden maisart ute i den meksikanske jungelen
hadde ikke vært utsatt for reindyrking. Den var lite
produktiv, men hadde en helt annen motstandskraft mot naturlige
fiender, også overfor soppinfeksjonen.
Fra 2. verdenskrig har antall hveteslag i Hellas blitt
redusert med 95 prosent. Canada er et av de største kornkamrene
i verden: Tre fjerdedeler av Canadas hvete kommer fra fire
arter. Det samme gjør tre fjerdedeler av USAs potetavling.
Nesten all kaffen i Brasil kommer fra ei eneste lita gruppe
kaffeplanter.30 Produksjonen er altså blitt svært mye høyere.
Men den henger i en tråd som stadig blir tynnere. Og jo
tynnere denne traden er, jo mer er den avhengig av friske
gener utafra for å fornyes. Hvor lenge vil det finnes et
tilstrekkelig genemateriale til å spleise den tynne livstråden?
BIOTEKNOLOGI - VELSIGNELSE ELLER TRUSEL?
Naturvitenskapen er oppe i en av sine største omveltninger
noensinne, nemlig den genetiske revolusjonen. Det er ikke
lenge siden egenskapene til DNA-molekylet ble oppdaget,
og siden da har genetikerne gjort den ene epokegjørende
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
