Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
oppdagelsen etter den andre om disse byggesteinene i alt liv.
DNA-moIekylet.er formet som en dobbeltspiral som holdes
sammen av basebar, slik trinnene på en stige binder vangene
på stigen sammen. Det er fire forskjellige baser, som kan
kombineres på flere måter. Disse kombinasjonene utgjør det
genetiske «språket». Hele serier med slike variasjoner bærer
informasjonen om hvilke egenskaper denne organismen skal
få. Det er som et dataprogram som forteller maskinen hvilke
instrukser som skal utføres. Mens maskinspråket i
datamaskinen er bygd på totallsystemet og lange rekker av tallene 1
og 0, er genespråket bygd på kombinasjoner av de fire basene.
Det er nå en hverdagslig sak å kunne gå inn i den genetiske
koden for en organisme og «skrive den om». En kan f.eks.
bruke et enzym til å «skjære over» stigen på et sted, for å
skjøte inn en ny bit. Dette er genesnekring nede på et
mikroskopisk niva, men den er høyst effektiv. Poenget med en slik
endring av den genetiske koden er at den blir varig - vi har
skapt en ny art.
Evnen til å gripe inn i, endre og bygge om
grunnelementene i det organiske livet, arvestoffene, åpner for en hel serie
nye utfordringer. På godt og vondt er mennesket i ferd med
å skaffe seg makt til å gripe fundamentalt inn i sjølve livet,
med de perspektivene det gir. For om lag 200 år sia sa
Dide-rot at det i framtida ville bli mulig å framstille mennesker
kunstig. I en viss forstand er spådommen hans i ferd med å
gå i oppfyllelse, i hvert fall i den forstand at det er mulig å
påvirke og bestemme arveegenskapene til de menneskene
som blir født. Dette er tema for en av de helt grunnleggende
diskusjonene som vi alle etterhvert må ta stilling til. I lang
tid var debatten om bioteknologi i Norge monopolisert av
kristenfolket, som sjølsagt har gjort det til et spørsmål om
prøverørsbarn i eller utafor ekteskap, og er det noe som er
uvesentlig i denne saka, er det vielsesattesten. Reglene for hva
som skal være tillatt og forbudt av genemanipulasjon er der-
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
