Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det jeg prøver å si er at problemet ikke er grønn revolusjon
og planteforedling i seg sjøl, men problemet er den
økonomiske og klassemessige sammenhengen som den grønne
revolusjonen foregikk i. Markedskreftene driver
produsentene til å sikre profitten der de kan sikre den. Miljøet er ikke
en regnskapspost av samme type.
Det er klare sammenhenger mellom den grønne
revolusjonen og flukten fra landsbygda og inn i byslummen, og
ørkenspredninga og gjeldskrisa, sjøl om ikke den grønne
revolusjonen er den eneste forklaringa på disse fenomenene. Det er
også klare sammenhenger mellom den norske entusiasmen
for den grønne revolusjonen og den kritikkløse holdninga til
norske planleggere og uhjelpere på den ene sida og det
tilnærma kunstgjødselmonopolet til Norsk Hydro på den
andre sida. Ved å overtale og «hjelpe» bønder i den tredje
verden til å legge om til et markedsorientert jordbruk bygd
på de nye artene, ble det samtidig skapt et stort marked for
den halvstatlige bedriften Norsk Hydros produkter.
Dette er anvendt teknologi i en gitt sosial sammenheng.
Borlaugs og de andre biologenes nye planter kom ikke inn
i noe vakuum, men i en virkelig verden der den økonomiske
makta ligger hos multinasjonale selskaper i det priviligerte
mindretallet av verdens land. Denne lærdommen må vi ta
med oss i vurderinga av den nye bioteknologiens virkninger
på den tredje verden.
Den tredje verden er spesielt utsatt fordi:
- Flertallet av landa er råvareproduserende og vil bli
direkte berørt av bioteknologien. De er ofte basert på
monokultur, dvs. avhengighet av ett eller et fåtall
jordbruksprodukter.
- Mesteparten av verdens generessurser finnes i den tredje
verden. De tropiske regnskogene er ufattelige rike
reservoarer av arter og genetisk variasjon. Hos oss har istidene gjort
miljøet fattigere.
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
