Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gig av kunstig vanning, plantevernmidler, kunstgjødsel og
maskinell bearbeiding av jorda, og dermed av diesel og
maskininvesteringer. Altså fikk man et jordbruk som på en
ekstrem måte brøt med det økologiske grunnlaget i den
tredje verden, et kapitalistisk markedsjordbruk som bidro til
å forverre den økologiske balansen radikalt. Samtidig
ruinerte den fattigbøndene og mange fattige lands økonomi.
Jordbruket i den tredje verden, som i stor grad hadde vært et
eksistensjordbruk i pakt med lokale vilkår, ble et
markedsjordbruk fullstendig prisgitt et brutalt verdensmarked. På
den ene sida var man avhengig av import av såkorn,
plantevernmidler, kunstgjødsel, maskiner og energi, og på den
andre sida var man avhengig av å selge på et verdensmarked
som i løpet av kort tid blei oversvømt av korn, soya osv.
Den grønne revolusjonen lyktes i å produsere mer mat.
Land som Mexico og India, foregangsland i den grønne
revolusjonen, har økt sin matvareproduksjon kraftig. Men de
høyproduktive kornslaga var avhengige av kunstgjødsel og
plantegifter. De krevde kunstig vanning og maskinell
bearbeiding av jorda. Dessuten var de sterile, slik at bøndene ikke
lenger kunne dyrke sitt eget såkorn. Hva fører det til i en verden
som domineres av kapitalistiske og imperialistiske
bytteforhold? Jo, det førte til at de som var rike fra før blei enda rikere,
mens de fattige blei enda fattigere. Det var bare de mest
velstående som kunne skaffe utstyr og kapital for å gjennomføre
jordbruksrevolusjonen. Og de skapte et jordbruk som var
helt avhengig av kunstgjødsel, diesel, plantegifter og kunstig
vanning, kon sagt et jordbruk som vokste pa bekostning av
miljøet, og ikke i samspill med det. De fattige ble presset enda
lenger ut mot kanten av stupet. I den grad de fortsatt dreiv
jorda, var de ofte tvinga til å utpine den, drive svedjebruk,
bruke verneskogen til brensel osv. Vi kjenner allerede til
konsekvensene; hungersnød, ørkenspredning, men også
utpumping av grunnvannet slik at saltvann trenger inn.
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
