Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den mannlige arbeideren som jobber med asbest, rammes
hardere av miljøødeleggelser enn direktøren (eller f.eks. den
kvinnelige personalsekretæren) i samme fabrikk. Det finnes
altså også ei miljøkrise for menn, eller for mannlige
arbeidere, for å være mer eksakt. Det er ikke få malere som har
fått huet ødelagt av løsemidler, ikke få industri- og
gruvearbeidere som har fått lungene ødelagt av asbestose og annen
faenskap.
Det fattige landet Somalia rammes hardere av
ørkenspredninga enn det rike USA. Men det er også slik at den fattige
afrikanske bonden rammes hardere og mer direkte av
miljøkatastrofen enn lønnsarbeideren i Lagos. Og den fattige
afrikanske bonden er i ni av ti tilfeller en kvinne.
Det er så enkelt som at 90 prosent av kvinnene i den tredje
verden er direkte avhengige av miljøet rundt seg for å leve.
De er avhengige av jorda for å få mat, av skogen for å få
brensel og matauk, av det lokale drikkevannet til å drikke og
koke. Ødelegges dette miljøet, vil de rammes direkte og
hardt.
Kvinnene er de første ofre for miljøkrisa, men likevel
umyndiggjøres de i forhold til svært mange av
hjelpeprosjek-tene. Uten kvinnenes aktive deltakelse kan miljøkrisa ikke
løses. Som Vandana Shiva sier, blir kvinnene redusert fra å
være skapere av liv, til å bli passive ressurser34. Det finnes
gode eksempler på at kvinner reiser seg til kamp mot
miljø-mordet, at de organiserer seg og at de krever drastiske
endrin-ger av samfunnet og den måten miljøet brukes på. De seinere
åra har det oppstått et fruktbart samarbeid mellom kvinner
i mange land, et internasjonalt nettverksarbeid som har vist
seg meget kreativt.
Med den voldsomme veksten av markedsjordbruket i de
seinere tiåra, med satsing på monokulturer og med
framveksten av lønnsarbeidet i land som tidligere for en stor del var
utafor den egentlige kapitalistiske økonomien, har kvinnene
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
