Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blitt pressa enda mer. Der er blitt marginalisert og de
ressursene de lever av har blitt desto mer trua. Samtidig er det
nettopp kvinnene som står for store deler av produksjonen
av den maten familien trenger for å leve. Kvinnene
produserer mer enn 80 prosent av maten i Afrika sør for Sahara,
50-60 prosent av Asias mat, 46 prosent av maten i Karibia,
31 prosent i Nord-Afrika og mer enn 30 prosent i
Latin-Amerika. Konsekvensene av dette har blitt grundig
dokumentert, blant annet av Kjersti Ericsson i «Søstre,
kamerater!».35 Dankelmann/Davidson viser den økologiske
konsekvensen av dette. Det intensive jordbruket på den ene sida og
forørkning og andre miljøkatastrofer på den andre sida
reduserer den jorda som de fattige kvinnene har til rådighet. I
Elfenbeinskysten (Cbte d’Ivoire) ble kvinner pressa vekk fra
jorda av det industrielle landbruket. De måtte flytte inn i
skogen der jordbruket deres ikke bare skapte økologiske
skader, men der jorda også var uskikka for dyrking. I
Zimbabwe ble kvinner som var vant til å hente vann fra brønner
på markene tvunget til å slutte med det fordi vannet var
forgifta av kunstgjødsel. På Haiti kunne ikke engang kvinnene
unnlate å bruke slikt forurensa vann, fordi de andre
vannkildene deres var enda mer ødelagt av kjemikalier.
Skogdød, flatehogst og såkalt «vitenskapelig skogbruk»
har også sitt kvinneperspektiv. Kvinnene er allsidige brukere
av skogen. De bruker vindfall og greiner til brensel. De
bruker røtter og frukter til matauk. De bruker urter til
medisiner og farging. De bruker fibre til klær og husgeråd. Når
skogen felles for å gi en kortsiktig kapitalistisk profitt,
forsvinner en sentral del av livsgrunnlaget for kvinnene. Bina
Agarwal viser36 hvilke enorme konsekvenser dette får for
kvinnene. Enkelte studier viser at kvinnene i Sahel bruker
3-4 timer pr. dag eller mer til å sanke ved. I deler av Sudan
tar vedsanking fire ganger så lang tid som for ti år siden. Og
denne byrden faller på kvinnene.
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
