Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Retning når. 3: Driver kjemimonopolene i nord bevisst
spekulasjon i fattigdommen i sør ved å plassere sine mest
risikable foretak der det er minst sannsynlig at de vil bli
kontrollert, og der eventuelt et utslipp bare vil drepe fattige indere
eller afrikanere?
Retning nr. 4: Samfunnet utafor fabrikkene utsettes for fare,
men hva med arbeiderne inne i fabrikkene? Hva med
arbeiderne i Sandoz-fabrikken i Sveits der det blir produsert nok
gift til å drepe hele Rhinen? Hva med arbeiderne i Union
Carbides eller Norsk Hydros fabrikker? Dette er
arbeider-vinkelen, arbeiderklassen som de moderne slavene,
forsøksdyra, levende forbruksmateriell.
Bhopal reiser alle disse spørsmåla, åpner for alle disse
an-grepsvinklene. Og i bånn ligger spørsmålet om hva slags
samfunn vi vil ha.
Hvorfor bygges et Union Carbide i Bhopal eller på Java?
Fabrikkantene vil hevde at de gjør dette for vårt felles beste.
Ved hjelp av sprøytemidler skal det skapes større avlinger,
slik at det blir mer mat. Slik skal de hjelpe til å mette
verdens sultne befolkning. Dette argumentet har noe for seg.
Hele det moderne jordbruket er avhengig av et stort
giftfor-bruk. Og vi som forbrukere er på mer enn en måte knytta
til en slik produksjon. Mesteparten av den maten vi spiser
har blitt produsert ved hjelp av giftstoffer på en eller annen
måte. Dette er en kontrakt som det moderne landbruket er
bygd på. Den «grønne revolusjonen» forutsatte bruk av
plantegift, kunstgjødsel, kunstig vanning osv. - hele
arsenalet til moderne agrobusiness. Norge og Norsk Hydro er
storprofittører på det samme markedet, sjøl om Hydro kan
toe henda sine og peke på at de ikke produserer MIC eller
DDT. Det de ikke kan løpe fra er at de inngår som et ledd
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
