Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
katastrofe. Dette kan ikke avskrives som en tragisk, men
hendelig ulykke.
Den indiske journalisten Raj Kumar Keswani hadde
publisert en serie med artikler året før der han dokumenterte at
Union Carbides fabrikk var en tidsinnstilt bombe, som når
som helst kunne gå av og spre død og ødeleggelse i vid
omkrets. Hva gjorde selskapet med advarslene? Hva gjorde
indiske myndigheter? Ingenting.
Hvordan gikk det med ofrene? Noen av de første som
meldte seg på scenen var amerikanske advokater som ville
føre ofrenes saker mot Union Carbide. Erstatningskrava
deres gikk opp i milliarder av amerikanske dollar. Sjelden
har vel amerikanske overklasseadvokater tatt så solid parti
med de fattigste og svakeste i samfunnet. Nestekjærligheten
deres blekna imidlertid noe da det blei klart at de tenkte å
ta inntil halvparten av de eventuelle erstatningssummene
sjøl. Her ser vi kanskje endelig ei vekstnæring - åtselgribber
på framtidas miljøfylling. Den indiske staten nekta
likplyn-drerne å komme til, alle saker skulle føres av staten. Rettens
kvern maler langsomt. Til nå har ofrene bare fått symbolske
summer i støtte, og fortsatt dør folk av gassutblåsninga i
1984. Tallet på døde er nå oppe i omlag 3350, og over 26.000
er skadde for livet.38
Vi kan forfølge Bhopal-katastrofen i ulike retninger.
Retning nr. 1: Hvorfor bygges det giftfabrikker i det hele
tatt? Dette handler om hva slags økonomi og prioriteringer
som gjør giftfabrikker til en nødvendig del av det moderne
industrisamfunnet.
Retning nr. 2: Hva driver de kjemiske monopolene på med
bak ryggen på oss? Hvorfor får vi bare vite om dioxinet og
plantegiftene osv. etterpå, etterat katastrofen har skjedd} Dette
handler om informasjon og om hvem som har makt til hva.
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
