Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skogen. Også i 1988 blei flere indianere drept da de forsvarte
rettighetene sine. Et seiskap sendte væpna folk mot dem som
protesterte. I desember 1988 blei gummitappernes
fagforeningsleder, Chico Mendes myrdet. Mer enn noen annen
hadde han stått i spissen for kampen mot miljødrapet.
Etterfølgeren hans, Raimundo de Barros, sier at det kan godt være
at han sjøl er den neste som står for tur, men likevel vil
verken han eller kameratene hans gi opp kampen.
Ødelegginga av skogene i Brasil bygger, som overalt ellers,
på en eksportmodell for økonomien. Småprodusentene og
småeiendommen blir utelukka. Produksjon for sjølberging
blir sett på som bakstreversk. Storproduksjonen er også
storforbruk av energi. Derfor trenger de å legge stadig mer
regnskog under vann med vannkraftanlegga sine. Dette gir
igjen penger i kassa for vannkraftentreprenørene. I Brasil er
det planlagt 165 nye dammer, hvorav 79 i Amazonas, fram
til 2010.46 Det ser ut som om de mektige entreprenørene får
lov til å sette i verk nye, innbringende prosjekter som en del
av betalinga for forrige prosjekt. Og hvis de gjør det, er det
kanskje ved hjelp av den norske delegaten til Verdensbanken,
som i hvert fall i minst to runder har vært med på å sikre
kreditter til slike prosjekter. Det brasilianske folkets behov,
og spesielt indianernes behov, er det ingen som spør om.
På dette punktet bør all tvil ryddes til side. Det er ikke de
fattige folkenes vedsanking eller det tradisjonelle
svedjebruket som er truselen mot regnskogen, eller de andre
livsviktige skogene i verden. Den rike verdens rovdrift på disse
skogene har pågått i hele kolonialismens epoke. I Nepal har
hensynsløs skogdrift for profitt vært drevet fra 1700-tallet.
Under 1. verdenskrig blei det eksportert 1,7 mili. m3 teak
hvert år, og flatehogsten nådde langt inn i de fjerneste
av-krokene av Himalaya. Det samme har skjedd i svært mange
land. I dag er det fortsatt tømmerprofitten som driver fram
avskoging. I tillegg kommer damprosjekter, industrianlegg,
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
