Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dvs. ny investering, ny akkumulasjon. Det måtte finnes
områder der en kunne investere. Valget falt på den tredje
verden. Bankene så å si tryglet en del land, slik som Mexico,
Nigeria, Venezuela, Brasil og andre om å låne, låne til billig
rente. Når vi ser bort fra de millioner av dollar som ble brukt
til å feite opp de sveitsiske bankkontiene til korrupte
statsledere, ble mesteparten brukt til produksjon og import. For de
imperalistiske landa var det siste svært viktig. Pengeflommen
inn i den tredje verden bidro til å dempe krisa i OECD-landa
utover i 70-åra. 40 prosent av eksporten fra USA, Japan og
EEC gikk til den tredje verden i 1980, mot 30 prosent i 1970.
Den tredje verden ble et marked som holdt hjula i gang i
nord.
Mot slutten av tiåret endra bildet seg. En ny global
depresjon hadde startet i 1979, og for gjeldslanda betydde det bl.a.
store problemer med eksportmarkedene, med importprisene
og med rentene på låna. Lånerenta for til himmels. For hver
prosent renta økte, økte u-landas gjeld med 3-4 milliarder
dollar. Samtidig falt prisene på råvarene fra den tredje verden
med minst 1/3, mens prisene på varer disse landa måtte
importere steig i samme periode. Så godt som alle
eksportinntektene skulle betales rett ut igjen for å dekke rente- og
avdragsutgifter.
Den samla utenlandsgjelda for utviklingslanda var i 1986
nesten 1000 milliarder US-dollar. Veksten i gjelda har vært
eksplosiv: i begynnelsen av 1970-åra dreide det seg om ca. 100
milliarder, ved inngangen til 80-åra passerte gjelda 450
milliarder dollar, og fem år etter var dette beløpet mer enn
fordobla igjen. 1 1988 betalte utviklingslanda 276 milliarder mer
til de rike landa enn de fikk i lån og nye bidrag.53
USAs eksport til Latin-Amerika falt med 1/3 mellom 1981
og 1984. En million årsverk gikk tapt i USA. For
OECD-Europa var tapet av markeder i Afrika viktigst. Europa
mistet sju millioner årsverk på tre år. To-tre millioner ar-
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
