Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
beidsplasser i OECD gikk tapt på grunn av
importnedskjær-ingene i den tredje verden-landa i 1981-84. Når krisa i Vesten
ikke har blitt større, skyldes det blant annet at USA har
basert sin økonomi på å la omverdenen betale. Det er ikke
Brasil, men USA som er verdens største gjeldsland. Hvis
USA ble stilt overfor ei gjeldssanering over natta, viser nye
tall at kanskje 4 millioner arbeidsplasser ville gå tapt. På
toppen av dette vil USA ha verden til å betale
stjernekrigsprogrammet. Verden betaler dette gjennom en oppblåst
dollarkurs og billige kreditter. Det er påvist at Reagans Strategic
Arms Initiative, romvåpenprogrammet SDI, var militært
vanvidd og teknologisk umulig, men som gullkanta marked
for en kriseridd amerikansk industri, kunne det kanskje
fungere som en galgenfrist. Men hvor lenge?
Gjennom gjeldskrisa blir u-landa flådd tre ganger:
- Først må de betale vår krise ved å kjøpe vår
overproduksjon.
- Så må de betale ågerrente på dette lånet.
- Så måtte de stramme inn sin egen økonomi, svekke
skolevesenet, redusere helsetilbudet, skjære ned lønninger osv.
etter diktat fra IMF for å betale lånet.
Gjeldskrisa tvinger de fattige landa til å drive rovdrift på
ressursene sine. Regjeringene i disse landa er ofte i lomma på
pengefondet og internasjonale banker. De reagerer på
gjelds-regninga ved å sende den videre til sitt eget folk. De skjærer
ned på et helsestell og et skolevesen som fra før av er for
dårlig. De tvinger gjennom lønnsnedslag og nedskjæring av
de lille som finnes av sosiale velferdstiltak. Susan George
peker på at en av de offentlige budsjettpostene som strykes
aller først er miljøtiltak.54 Hun forteller hvordan Brasil gir
opp brannvernet i naturparkene, hvordan Costa Rica gjør
landets nasjonalparker avhengig av private gaver, hvordan
Mexico sparker noen av sine få miljøembetsmenn samtidig
som man tapper ned det dyrebare grunnvannet for å dyrke
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
