Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
svære bilder og mange detaljer. Tragedien i Lockerbie gikk
sterkt inn på oss alle. Men tallet på mennesker som dør av
sult og undernæring hvert år er så stort at det svarer til at 300
Jumbo-jet-maskiner skulle falle ned hver eneste dag hele aret
gjennom (300x300x365, gjennomfør regnestykket! - det
svarer også til fem Hiroshima i uka!) Dette er så ufattelige tall
at vi ikke klarer å ta dem inn over oss. Tragedien blir
statistikk. I virkeligheten er disse menneskene ikke bare ofre for
en gigantisk tragedie, de er falne i den økonomiske krigen
mellom imperialismen og verdens undertrykte folk. Og det
faller nesten like mange i den krigen hvert år som det gjorde
i hele den 2. verdenskrigen. (Og fortsatt opplever vi at folk
som kalte seg revolusjonære på syttitallet hevder at
kapitalismen av i dag fungerer bra.)
Hvorfor sulter folk i hjel? I følge tradisjonell borgerlig
befolkningsteori (Malthus o.a.) sulter menneskene i hjel på
grunn av overbefolkning og mangel på mat. Hvor absurd
teorien om overbefolkning er, får en et inntrykk av ved å
sammenlikne f.eks. Nederland med Sudan. Sudan er et av de
landa som er blitt hardest ramma av sultkatastrofen. Men det
er svært tynt befolka, bare 8 innbyggere pr. kvadratkilometer,
mens Nederland har 348 innbyggere pr. kvadratkilometer og
er et av verdens rikeste land. Sjølsagt kan befolkningsøkning
skape press på ressursene, men eksemplene Nederland og
Sudan viser at rammene ikke er absolutte. Årsakene til sulten
må opplagt finnes andre steder.
Sulter folk i hjel fordi det finnes for lite mat i verden? Noen
folk trudde det. Som nevnt var det ei slik tenkning som fikk
Nobelkomiteen til å gi Fredsprisen til norsk-kanadieren
Norman Borlaug.
De nye kornslaga ga faktisk mye større avlinger. Men de
krever altså også mye mer kapital. De fattigste bøndene har
blitt presset ut av jordbruket. De har mistet livsgrunnlaget
og mye av det de oppfatta som sin verdighet. I stedet prøver 79
79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
