Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de å overleve på og ofte under eksistensminimum. Mens
deler av verden produserer mer mat enn det strengt tatt er
behov for, sulter det i hjel flere enn noen gang. Ja det
produseres så mye mat at produsentene ikke får solgt den til priser
som gir profitt. Det bygges opp hele «smørberg» og
«melke-sjøer», og mye mat biir simpelthen ødelagt, kjørt på fyllinga,
brent; korn blir omdanna til metanol og brukt som drivstoff
i biler. Den dynamikken som skapte den «grønne
revolusjonen» endra klasseforholda. Småprodusentene og
naturalhus-holdninga ble knust og de kapitalsterke og deres
pengejord-bruk blei favorisert. India, ett av de landa som har hatt
suksess med den «grønne revolusjonen» demonstrerer dette
tydelig. Produksjonsøkninga har kommet i de delstatene
som fra før av hadde flest rikbønder. Punjab, Haryana og
Uttar Pradesh hadde en produksjonsvekst på fra 4,3 til 7,2
prosent i året, mens Bihar og Madhya Pradesh bare hadde litt
over 1 prosents vekst i samme periode.53 Bak disse
gjennomsnittstalla skjuler det seg ei eksplosjonsarta økning av
fattigdommen. Dette skjerper igjen den økologiske krisa, jorda
utpines, skogene felles. Stikk i strid med teorien for den
grønne revolusjonen fikk vi altså en vekst i
matvareproduksjonen samtidig med en vekst i fattigdommen.
Men hvis folk ikke dør av mangel på mat og heller ikke på
grunn av overbefolkning, hvorfor dør de da? De dør av sult
og underernæring av flere grunner. For det første dør de
fordi de blir fratatt mulighetene til å livberge seg på sin egen
jord. For det andre dør de fordi de ikke har kjøpekraft til å
skaffe seg maten. De er ikke noe marked, og dermed er de
uinteressante for matprofittørene. Maten produseres jo ikke
først og fremst for at folk skal få nok å spise. I global
målestokk produseres maten for å tjene penger. I den politiske
økonomien har vi læn at merverdien skapes i produksjonen.
Men den kan ikke realiseres som profitt uten at varene blir
solgt på et marked. Hvis de sultne menneskene ikke har
80
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
