Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som nøkkelleddet» og «lære av Dachai» ble det dyrka korn
på steder der det aldri skulle vært dyrka korn. Dette var et
ledd i en forkrøpling og forvrengning av Maos kornpolitikk,
for den opprinnelige utgaven lød: «Ta korn som
nøkkelleddet, driv husdyrhold, skogbruk, fiske og binæringer for å
skape en allsidig rikdom på landsbygda.» I praksis blei korn
svært ofte stilt opp mot resten.
Noe av det mest tragiske er kanskje pløying av grasslettene
i minoritetsprovinsene. Her hadde folk en økonomi bygd på
husdyrhold. Grasslettene var deres næringsgrunnlag.
Gras-røttene bandt jorda og graset var en forny bar ressurs for kveg,
småfe og hester. Men så blei husdyrhold langt på vei stempla
som borgerlig. I Indre Mongolia og Xinjiang var dette et
angrep på mongolenes og uigurenes kulturelle og
økonomiske egenart. Slettene blei pløyd og sådd til. De forblåste
slettene med sine lange vintre ga liten avkastning på kornet,
mens de pløyde markene var lett bytte for nådeløs vind. I den
gamle revolusjonsbasen i Shaanxi er nå erosjonen kommet
opp i 10.000 tonn pr. km2 pr. år. Da dette området var en
revolusjonær base i 1940-åra hadde folk tilgang til fra 400-700
kg korn pr. person, mens de i 1977 var nede i 250 kg pr.
person.79 Jorda var utpint, og mye jord var gått tapt på grunn
av erosjon. Erosjonen førte til at elvene ble mudra til, ikke
minst Kinas svøpe, Huang He, som fører med seg så mye
slam at elveløpet mange steder ligger høyt over slettelandet.
Høye diker skjermer det tettbefolka landet mot
vannmassene. Dikene er imponerende resultater av kollektivt arbeid.
Men dette arbeidet ble også satt i fare på grunn av den økte
erosjonen. Alvoret i erosjonsproblemet illustreres ved at
Kinas tilførsel av kunstgjødsel hvert år tilfører mindre
næring enn det som går tapt ved erosjon! Den vilkårlige
«gjenvinninga» av innsjøer som har vært drevet for å skaffe
nytt jordbruksland, har også i svært stor grad bidratt til ei
forverring av miljøet. Det har forandret lokalklimaet og
105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
