Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjerne ført til tørke, samtidig som det nye dyrkingslandet
ofte blei ubrukelig etter kort tid.
DEN BRENNENDE ELVA
Forurensning er et eget kapittel i Kina. Tidligere fikk vi høre
mange vakre historier om hvordan man gjenvant ressurser fra
avfall og motvirket forurensning på den måten. Noe sant var
det vel i det. Men virkeligheten er likevel ganske annerledes.
Mens det har vært stramme krav til bedriftene om hva de
skulle produsere, har det knapt eksistert utslippskontroll.
Prispolitikken har dratt i samme retning. Kapitalvarer ble
underprisa og tungindustrien fikk store subsidier. Det ga
større prestisje til planleggerne og kadrene å starte et nytt
kjempeprosjekt, enn å reparere på og utbedre eksisterende
fabrikker og anlegg. Dette motvirka sparing på ressursene.
Prisen på energi var satt utfra politiske krav, og hadde liten
eller ingen sammenheng med de samfunnsmessige
kostnadene med å skaffe energien. Folket skulle ha billig energi og
industrien skulle hjelpes i gang. Begge deler svært gode
formål, men den kunstig billige energien fungerte som ei
sovepute. Flvorfor skulle man spare på energi, som er så billig?
Resultatet har blitt at Kina har en av verdens mest
energisløsende industrier. 1 1978 brukte Kina 4,2 kg
kullekvivalen-ter pr. dollar BNP, noe som er nesten fire ganger
gjennomsnittet i Vesten, og nesten to og en halv gang det Sovjet
brukte.80 Utslipp av karbondioksid, svovel, tungmetaller
osv. er skremmende høyt. Smil nevner et sjokkerende
eksempel på hvor langt denne forurensninga er kommet
enkelte steder: En del fabrikker i Beijing-området har i
mange år sluppet ubehandla oljeavfall ut i Ba He elva, der
olja etterhvert samla seg i et tjukt lag. 1 1979 kom noen bøn-
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
