Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60-åra. Det betyr at dersom Kina satser på det, kan landet
unngå en del av de problemene Japan fikk og som landet
fortsatt har. (Japanske myndigheter diskuterer om de skal
bygge en svær dam i fjellområdene i Kyoto-området for å
dumpe kjemisk avfall der. Hva det vil bety for grunnvannet
er det ikke alle som tør å tenke på.)81 For det fjerde glemmer
kineserne, typisk nok, at Japan har eksportert mange av sine
miljøproblemer ved å la fattige land gjøre grovarbeidet med
den mest forurensende industrien.
Det at Kina er så svært betyr at landet får helt spesielle
problemer. Mens de giftige skyene fra japanske fabrikker raskt
blåser ut over havet, vil de i Kina henge lenge over
befolknings- og jordbruksområder. Giftige utslipp i japanske
elver, vil, i likhet med i England, ganske fort renne ut i havet.
I Kina derimot vil vannet bruke lang tid, det vil bli samla opp
i dammer og innsjøer, og mye av det vil sige ned i
grunnvannet. Der vil giftstoffer ødelegge grunnvannsreserver som
det kan ha tatt tusener av år å bygge opp. Denne ødeleggelsen
kan være et faktum i løpet av få år, og når et
grunnvanns-reservoar er ødelagt, er det nesten umulig å rense det
igjen.
Kinas forsøk på å følge veien med a «bli møkkete og så
rense opp», kan ende opp med å «bli møkkete og forbli
møkkete». Samtidig har miljøkrav en lav status i Kina,
kunnskapen er lite utbredt, miljøgrupper med innflytelse finnes
nesten ikke og lovgivinga er på begynnerstadiet. Samtidig
fører de nye markedskreftene til stort anarki i produksjon og
styring. Under mottoet om å «bli rik først», ofres
miljøhensyn på alteret til en kortsiktig profitt. Tidligere blei
miljøkrisa skapt gjennom feilaktige administrative
beslutninger og feilaktig politikk. Nå risikerer Kina å få nye kriser
på toppen av de gamle, men denne gangen som resultat av
markedskreftenes relativt frie spill. Det mest urovekkende er
at dette skjer i et land der det ikke finnes noen «grønn» oppo-
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
