Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sisjon eller noen kanaler der miljøkritikken kan gjøre seg
gjeldende for alvor.
Den nye miljøkrisa blir bekrefta i et offisielt dokument fra
China Features utarbeidet av Ni Bainan. Han skriver at den
nye økonomiske politikken har skapt økende forurensning,
og siterer Qu Geping, leder av det nasjonale kontoret for
miljøbeskyttelse, som sier: «Vi burde ikke utvikle økonomien
gjennom å ofre det livsviktige miljøet vi lever av. Gjør vi det,
vil vi overlate en fryktelig arv til våre barn.»82 Det er lite
sannsynlig at arkitektene for det kinesiske reformprogrammet
hører på det øret. Eller for å si det mer presist: I viktige deler
av kinesisk økonomi er det nå profitten som bestemmer
hvordan ressursene skal utnyttes. Kombiner det med mangel
på renseteknologi, mangel på økologisk ekspertise og
mangel på en kritisk opinion, så oppstår en livsfarlig cocktail.
Nå har riktignok 80-åra brakt noe godt også, ikke minst et
omfattende skogplantingsprogram, som fra 1978-85 har ført
til planting av 6 millioner hektar skog - sannsynligvis det
største miljøprosjektet i verden. Det har også blitt innført
bedre lover mot miljøødeleggelser. Industrien har fått
strengere miljøkrav. Problemet er bare at de nye økonomiske
reformene truer med å undergrave det positive som er gjort.
De nye landsbyfabrikkene har blitt en stor
forurensningskilde, og de som snubler over hverandre for å bli rike først,
tar ingen hensyn til om de ødelegger miljøet underveis. Disse
problemene innrømmes også langt på vei av det nasjonale
kontoret for miljøbeskyttelse, som særlig peker på
vannforurensning og luftforurensning i byene som akutte problemer.
Men alvorligere er det at det ideologiske sammenbruddet
for kollektivismen i Kina har rasert forutsetningene for et
stort felles løft for miljøet. Hvis noen skal bli rike først, er
de ikke så nøye med hva som skjer med miljøet. Offisielle
kinesiske dokumenter viser at nettopp de nye, privateide
småforetakene er blant de verste miljøsynderne.
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
