Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
femårsplanen var meget ærgjerrig. Industriproduksjonen
skulle øke med 57 prosent innen utgangen av 1953. Likevel
ble planmålene justert ytterligere opp, til 98 prosent vekst!
Og tungindustrien skulle ha et resultat på 230 prosent av
1948-nivået. Dette var å drive en brutal kapitalakkumulasjon
på bekostning av landbruket, arbeiderklassen og ikke minst
kvinnene. En del tradisjonelle handverksnæringer, både på
landsbygda og i byene, var kvinnenes enemerker og ga dem
en viss økonomisk sjølstendighet i familien. Det var
vanskelig å få gjort reparasjoner, fordi håndverkerne ble tvunget til
å stenge. Det var vanskelig å få tak i variert mat, fordi
bøndenes markeder ble forbudt. Super sentraliseringa av
økonomien betydde at svært mye av denne virksomheten ble
forbudt som «kapitalistiske haler», som det het i Kina. I dag veit
vi at denne planleggingsmodellen, med dens enorme
tung-industrifiksering, også var en katastrofal miljøpolitikk.
Vi ser altså at den kritikken av sosialistiske lands
kvinnepolitikk, som er utvikla ikke minst av Kjersti Ericsson, faller
sammen med den kritikken vi kommer til hvis vi nærmer oss
problemet fra en økologisk synsvinkel. Mye tyder på at vi
nærmer oss noe som kan bli en marxistisk kritikk av den
sosialistiske politiske økonomien, slik den har framstått til
o
na.
Når planleggingsbyråkratiet ikke bare mangler innsikt i
økologiske forhold, men dessuten er en arrogant elite med
liten respekt for folkets kunnskaper om miljøet sitt, skjerper
dette problemene.
Det ser også ut til at den spesielle sosialistiske doktrinen
som ble utforma i Sovjet på 20- og 30-tallet har vært spesielt
anti-økologisk. Denne doktrinen, (dvs. kalles gjerne)
sta-linsk, men kritikken rammer ikke bare Stalin. Trotsky og
hans gruppe var like tungindustrifiksert som Stalin, og
foreslo flere av de økonomiske løsningene som Stalin seinere
skulle slå inn på gjennom femårsplanene og tvangskollekt i-
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
