Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forekommet, eller i hvert fall ikke sluppet ut. Produksjonen
har i store trekk vært lagt opp som den i vest, og det ser ut
til at mye av verdinormene har fulgt produksjonsmåten med
på veien.
På mange måter får Alvin Toffler83 rett når han sier at
sosialismen og kapitalismen egentlig ikke er sa forskjellige. De
er annenbølgesamfunn, skorsteinssamfunn og
samlebånds-samfunn der eiendomsformene riktignok er forskjellige,
men produksjonen er forbløffende lik.
Mens det i Vesten på mange måter er markedets anarki
med profittmaksimering og rovdrift som driver fram
øko-krisa, har det i de mer eller mindre sosialistiske landa vært
en planøkonomi uten økologisk styring, uten økologisk
innsikt. Den sosialistiske planen har på en planmessig måte
prøvd å oppnå det som kapitalismen oppnår på en spontan
og krisearta måte. Samtidig sørger planbyråkratiet for å
investere ensidig og svært skjeivt i den prestisjefylte og
energikrevende tungindustrien, mens lettindustrien og
servicenæringene blir underutvikla. F.eks. mottok
tungindustrien i Sovjet 34 prosent av investeringene i perioden
1928-55, mens lett industrien bare fikk 5 prosent og
landbruket 12 prosent. Storindustriens andel av
industriproduksjonen vokste fra 39,5 prosent i 1928 til 70,5 prosent i 1955.84
Denne ensidigheten representerte ei voldsom belastning på
miljøet. Den førte til en dramatisk vareknapphet, en elendig
servicesektor, utilstrekkelig husbygging og som det er påvist
i flere studier: den bidro til å reversere den opprinnelige
kvinnefrigjøringa. Kvinnene ble nødt til å sørge for det
familien ikke kunne få fra lettindustrien og servicenæringa. Og
siden kvinnene tradisjonelt fantes i disse annenrangs
sektorene, bidro disse sektorenes lave status til også å svekke
kvinnenes. Hilda Scott har i en innsiktsfull analyse av kvinnenes
kår i Tsjekkoslovakia vist hvordan denne utviklinga
gjenreiste kvinneundertrykkinga i en ny form.85 Den første
111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
