Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rasjoner. Gruppa baserte seg i stor grad på ulike datamodeller
for ressurser, befolkning, kapital osv. og la vekt på å ikke
være for pessimistisk i vurderingene. Uansett hvordan de
vridde og vrengte på modellene, ble sluttresultatene
nedslående. De kom til at med den veksten som var vanlig rundt
1970, ville verden stagnere før midten av neste århundre og
gradvis kveles i sin egen dritt. Sjøl om de dobla de antatte
ressursene på jorda var resultatet nokså likt, med det unntaket
at da ville forurensninga sprenge alle grenser. De fant heller
ikke noen vesentlige utsikter til at ny teknologi i seg sjøl ville
være i stand til å løse problemene. Og reduksjoner av
for-urensingene med 10,20,30 prosent ga ingen bedring i
modellenes konklusjoner.
På grunnlag av dette konkluderte rapporten med at den
eneste farbare veien for menneskeheten (og for en fortsatt
kapitalisme, min merknad) var å søke et likevektssamfunn så
snart som mulig. Gruppa var sterkt opptatt av å stanse
befolkningsveksten, og fikk derfor et nokså ny-malthusiansk
preg. Men de innså i det minste at befolkningsvekst aleine
ikke er det eneste som påvirker framtidig ressursbruk.
Derfor gikk de inn for også å stanse veksten i kapitalen. Først da
viste datamodellene at en kunne unngå sammenbrudd. Hva
slags tiltak mente Randers & co var nødvendige for å få dette
til?
1. Stabilisering av befolkninga (dvs. en fødselsrate lik
dødsraten) pr. 1975. Stabilisering av kapitalen fra 1990 (dvs.
investeringer lik avskrivningene fra da av).
2. Reduksjon av ressursbruken pr. enhet i industrien.
3. Overføring av vekta i samfunnets satsing fra industri til
utdanning og helse.
3. Reduksjon av forurensinga pr, enhet i industri- og
landbruksproduksjon til en fjerdedel av 1970-nivå.
5. Økt innsats for matproduksjon, sjøl om dette skulle bli
ansett som ulønnsomt.
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
