Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til å bruke den beste jorda si til å dyrke luksusvarer til de rike
landa, skaper det både fattigdom og økokatastrofe. Dette er
jo samtidig utvilsomt en form for økonomisk vekst! Er det
noen grunn til å tru at mer sånn økonomisk vekst vil gjøre
miljøproblemene mindre? Vil bioteknologien brukes til å
snu verdistrømmen tilbake til de fattige landa, eller vil den
føre til en enda verre skjevhet? Vil enda mer effektive måter
til å tappe ressursene på havbunnen eller i Antarktis føre til
en balanse mellom miljø og vekst?
Kommisjonen dokumenterer jo i sitt eget tallmateriale at det
aldri har vært slik til nå.
ENERGIPROBLEMET
Kommisjonen lanserer ulike scenarier for å anslå
virkning-ene av framtidig energibruk. I et lavt scenario forutsettes det
at verdens samla energibruk bare skal øke med 12-13 prosent
(fra 9,9 til 11,2 terawatt) fram til år 2020. I et høyt scenario
er det anslått ei økning på 250 prosent (9,9 til 35,2 TW). Men
sjøl i det høye scenariet vil ikke verdens befolkning komme
opp på et energiforbruk som svarer til gjennomsnittet for de
rike landa i dag. Da måtte nemlig produksjonen øke med 450
prosent (til 55 TW).
Hvis utjamninga i verden skulle skje på den måten, ville
menneskehetens timeglass renne ut fortere enn noen
dommedagsprofet har vågd å spå. Ei samling på den rike verdens
gjennomsnittlige energiforbruk vil skape en drivhuseffekt
som vi bare kan forestille oss når mara rir oss som verst.
Ozonlaget ville vel være tapt, og hele energibalansen på
kloden ville antakelig gå samme veien. Sjøl det høye scenariet
som kommisjonen regner med vil få store økologiske skade-
132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
