Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
andre industrialiserte land. Men dette noe pinlige forholdet,
tilskrives kjapt og greit «geografiske forhold», altså spredt
bosetning og lange avstander. Akkurat som om det skulle
være en naturlov at regjeringa legger ned
jernbanestrekninger eller satser på langtransport på trailer paralellt med
eksisterende jernbanenett. Tog kan frakte det mangedobbelte
antall folk med samme energimengde som det personbiler
bruker. Overgang fra jernbane til bi! betyr derfor større
energiforbruk og større utslipp av C02. Dette er politikk og
økonomi og har ikke noe med geografi å gjøre.
Storflyplass har vært en gjenganger på Løvebakken.
Lokalpolitikere har dratt i ulike retninger, fra arealene i Hobøl ble
båndlagt, til den gradvise utbygginga av t}ardermoen og
fram til utbyggingsvedtaket om flyplass på Hurum. Dette
prosjektet er så stort, sa kapitalkrevende og vil få så store
konsekvenser for økonomi og økologi, at det er
oppsiktsvekkende at myndighetene ikke har gjort noe forsøk på å studere
om dette er et bærekraftig prosjekt i
Brundtlandkommisjonens betydning. Alt tyder på at en slik undersøkelse ville
betydd kroken på døra for hele storflyplassen. Mer satsing
på tog på mellomdistansene ville sannsynligvis undergravd
trafikkgrunnlaget. Den samfunnsmessige merkostnaden av
økte C02-utslipp, skogdød og luftforurensning vdle tatt
knekken på sjøl de mest nøkterne
lønnsomhetsbetraktningene, Men en slik analyse er aldri gjort, og blir sikkert heller
ikke gjort, før etterpå når vi får regninga.
Regjeringa Brundtland gikk riktignok inn for økt satsing
på energiøkonomisering, men siden det ikke tallfestes noe
mål, er det svært lite forpliktende. Derimot var den samme
regjeringa klar når det gjaldt å legge større energiavgifter på
forbrukerne. Her er det nye skatteinntekt i sikte, denne
gangen med miljøprofil.
Norge er ei sinke i forskninga rundt alternativ energi.
Olje-rikdommen fungerer som ei solid sovepute. Faktisk var det
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
