Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
større satsing på alternative energikilder ved inngangen til
1980-åra enn ved utgangen av tiåret. I 1987-kroner ble det
investert 60 mill. kr. til forskning i alternativ energi i 1979,
og bare om lag 20 mill. hvert år fra 1983-88104 - dette til tross
for at Norge har det største vindkraftpotensialet i Europa, og
et tilsvarende potensiale i bølgekraft. Det brukes i dag mer
penger på forskning i atomkraft i Norge enn på studier av
alternative energikilder.
FORURENSNING
Av myndighetenes svært lite bærekraftige energipolitikk
følger også en tilsvarende uholdbar forurensningspolitikk.
Mens førsteutkastet til stortingsmelding gikk inn for å fryse
C02-utslippet på dagens nivå, gikk den endelige meldinga
inn for at den kan fortsette å øke fram til tusenårsskiftet, for
så å stabiliseres. Til og med fra ei norsk regjering er dette
sjokkerende lite ambisiøst. Hvis verden som helhet samles
omkring et slikt nivå, vil vi få nettopp de dramatiske
klimaendringene som de fleste frykter.
Når man regner med økning av C02-utslippet, har det
ikke minst sammenheng med at den samme regjeringa
regner med ei økning av biltrafikken med 50 prosent i den
samme perioden. Denne økninga er så stor at den opphever
miljøgevinsten av katalysatoren og sjølsagt bidrar vesentlig
til å øke C02-nivået, Stilt overfor de alvorlige konsekvensene
av C02-utslipp, med drivhuseffekt, klimaendring osv. er det
forstemmende at det mest konkrete regjeringa klarer å si om
kollektivtrafikken er at den vil «styrke og prioritere
kollektivtrafikken i de største byområdene», og «bruke en økt
andel av samferdselsmidlene til investeringer i
kollektivtra-fikksystemet».
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
