Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av industrialisering. Bruken av maskiner og olje, bruken av
kraftfor og kunstgjødsel har økt voldsomt, uten at
produktiviteten har økt tilsvarende. Fra siste halvdel av 1970-åra har
vekslende regjeringer økt effektivitetsnormene i jordbruket,
slik at denne utviklinga har blitt forsterka. Arbeidskraft
og mer miljøvennlig drift har blitt pressa ut av landbruket;
inn med maskiner, plantegift og overgjødsling. Regjeringas
politikk med tilpasning til EFs indre marked, gjør at norsk
landbruk i enda høyere grad vil måtte bli mye mer
kapitalintensivt og miljøskadelig. Fortroppen for denne typen
EF-jordbruk finnes i Nederland. Der er landbruket en viktigere
forurenser enn industrien. Det er disse Iandbruksbedriftene
som vil styre utviklinga og tvinge de få norske bøndene som
blir igjen på samme galeien. I forhold til de uhyre sterke
økonomiske kreftene som ligger i EF-utviklinga er det heller
patetisk at regjeringa ville «tilpasse de økonomiske
virkemidlene for å forhindre bruk av produksjonsmidler som
medfører miljøskade».107
Samtidig tas det ikke noe oppgjør med
«bruk-og-kast»-samfunnet. På tross av den store veksten vi har hatt i
søppel-mengden her til lands, ser myndighetene for seg at mengden
kommunalt avfall vil øke med nesten 50 prosent fra 1984 til
artusenskiftet (fra 1,7 mill. tonn til 2,5 mill. tonn).
NORGE OG DEN TREDJE VERDEN
Det er stor enighet blant de som kjenner rekkevidden av
gjeldskrisa i den tredje verden om at den i seg sjøl er et av de
alvorligste miljøproblemene verden står overfor. Gjeldskrisa
representerer ei blodtapping av den tredje verden som
tvinger et par milliarder mennesker inn i ei desperat jakt på
ressurser. Hvis dette problemet ikke blir løst, er det lite sann-
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
