Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En tabell i stortingsmeldinga illustrerer at utviklinga av
kollektivtrafikken går den gale veien. Ei sammenlikning
mellom bensinprisen og prisen på månedskortet i Oslo i
faste kroner viser at mens prisen på kollektiv transport har
gått opp med 120 prosent fra 1980 til 1989, har prisen på
bensin gått ned. I virkeligheten er tallene enda verre, fordi
det ikke nevnes at mens det tidligere var skattefradrag for
månedskort har myndighetene for et par år siden hevet
fritaksgrensene så mye at skattefradraget faller bort. De som
reiser kollektivt har altså blitt systematisk straffet for dette
gjennom hele 1980-tallet. Dette har sjølsagt stimulert
bilbruken og svekket grunnlaget for kollektivtransporten.
Trafikken på norske veier har da også blitt fordoblet de siste
femten åra.105
Hvordan står dette i forhold til en «miljøpolitisk
snuoperasjon»? Det som sies om kollektivtransporten minner mer
om en miljøpolitisk dekkoperasjon. Og mistanken om en
dekkoperasjon blir enda sterkere når bladet Natur og
samfunn106 kan opplyse at samferdselsdepartementet har nedsatt
et utvalg som skal utrede Norges tilpasning til EF på
transportsektoren. I innledninga til utvalgets rapport sies det at
sjøl om miljøulempene ved moderne transport er kommet
høyt på den politiske dagsordenen, har utvalget ikke sett det
som sin oppgave å foreslå konkrete tdtak for å styre
trans-portutviklinga ut fra bestemte miljøhensyn. Det er
konkurranseevnen og profitten som settes i høysetet, og derfor
legger man også opp til å legge seg flat for EF. I Vest-Tyskland
regner man med en vekst i trailermnsporten på 60 prosent
i samband med det indre marked i 1992. Det er denne
utviklinga vi skal tilpasse oss. Derfor er det ikke så overraskende
at myndighetene ikke gjør noe radikalt med C02-utslippet.
Landbruket står for en viktig del av forurensninga
gjennom overgjødsling (nitratforurensning) og plantegifter.
Utviklinga fra 1945 til i dag har også gått mer og mer i retning
140
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
