Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det Kvaløy tar opp her, minner på vesentlige punkter om
den klassiske kritikken til Marx. Marx sa at det
karakteristiske for den kapitalistiske produksjonen er produksjon av
bytteverdier, ikke bruksverdier. I dette perspektivet reduseres
alle menneskelige og andre verdier til varer, bytteverdier på
et marked. Konkurransen og ikke bruksverdien,
solidariteten eller fellesnytten er avgjørende. Dermed tas også
teknologien i bruk, ikke utfra om den gavner folk, men om den
tjener krigen mot konkurrentene. Slik kan nyttige teknologier,
som ville span arbeid og ressurser bli lagt på hylla, mens
teknologier som er ytterst skadelige og nedbrytende bli satt
inn i massemålestokk, uten at noen har gjort noe forsøk på
å vurdere hva konsekvensene måtte bli på lengre sikt. Også
Ottar Brox og Hartvig Sætra har gitt nyttige bidrag til denne
delen av debatten.
Arne Næss har i boka «Økologi, samfunn og livsstil» fra
midten av syttitallet gitt en omfattende argumentasjon for
det han og Kvaløy kaller en økosofisk tenkemåte. Der
argumenterer han også overbevisende for at en økologisk
forsvarlig politikk er uforenlig med kapitalismen. Med kapitalisme
mener Næss i denne sammenhengen storkapitalisme,
inkludert byråkratkapitalisme som i Sovjet og liknende samfunn.
Han oppsummerer denne argumentasjonen i seks punkter:112
1. Den som rår over kapital, er interessert i størst mulig
forrenting og derfor stadig økende etterspørsel etter den varen
eller tjenesten han produserer. Derfor vil han sette mye inn
på å øke etterspørselen. Mens det fra et økologisk perspektiv
er ønskelig å begrense omsetninga ut over dekning av behov
som ikke folk trenger intens hjelp av reklame til å vite at de
har.
2. Økosofisk er man interessert i å dekke behov, som kan
tilfredsstilles hos alle, uten å forstyrre økologisk likevekt, og
ved minst mulig arbeid som ikke har mening i seg sjøl.
Kapitaleierne ønsker økt kapital, salgspress og arbeidstempo.
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
