Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
formen for menneskesamfunn, men for den helt spesielle
formen for menneskesamfunn som dominerer planeten jorda i
slutten av det tjuende århundre, nemlig den imperialistiske
kapitalismen.
For kapitalistene er det helt avgjørende at folk fortsetter å
kjøpe disse varene i stadig større omfang. De kan ikke tåle
at enkelte land eller enkelte sektorer av samfunnet river seg
løs fra varesirkulasjonens tvangsveide. Det som kalies
forbrukersamfunnet er ikke noe annet enn et ekstremt uttrykk
for dette maktforholdet i samfunnet. En kan godt si at i dette
samfunnet har ordet «varefetisjisme» fått enda et nytt
innhold. De veldige super-supermarkedene som vokser opp i og
omkring de store byene er veldige templer til varekultens
høyeste vesen. Som vanlige medlemmer av varens menighet,
flokker vi oss omkring disse katedralene, for å delta i det
religiøse ritualet, forbrukersamfunnets svar på nadverden,
nemlig sjølve kjøpet. Det absurde i denne religionen innhenter
oss til tider, og kan føre til sjølforakt eller forakt for de andre
forbrukerslavene. Også innafor miljøbevelsen finnes det en
tendens til å se forbrukersamfunnet som et produkt av en
moralsk svakhet blant vanlige mennesker. Det er
menneskenes ærgjerrighet, deres grådighet, deres sløvhet og allmenne
slapphet som har skapt varereligionens hellige gral. Ned med
massene, leve den miljøbevisste eliten. - Slike synspunkter er
heldigvis på retrett, men de har spilt en stor rolle tidligere,
og er fortsatt til stede. Det en slik kritikk overser er at det
er de grunnleggende maktforholda i samfunnet som har
gjort oss til forbrukerslaver i like stor grad som vi er
lønns-slaver. De selger oss til og med drømmen om frihet. Du føler
deg nedfor og deprimert, hva skal du gjøre? Jo, kjøp noe!
Som lønnsslaver står vi fritt til å selge arbeidskrafta vår eller
krepere. Som forbrukerslaver har vi omlag den samme
valgfriheten. I det moderne samfunnet er lønnsslaveriet og
forbrukerslaver iet blitt to sider av samme sak. Forbrukerslave-
166
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
