Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
riet er kapitalistenes måte å tyne den siste resten av frihet ut
av oss og kryste lønnsslavenes lønnskonti til siste nikkel.
Dermed er makta total. I det norske samfunnet fantes det
ennå en stor sjølforsynt sektor til langt opp i sekstiåra, en
småbruker- og fiskerøkonomi der det meste en levde av kom
fra eget arbeid og fra naturen omkring.
Strukturrasjonalise-ringa har ikke bare knust denne klassen av småprodusenter,
men også knekt denne livsformen. Det finnes i dag knapt
noen avkrok av landet som ikke er gjennomtrengt av den
kapitalistiske vareøkonomien. Sjøl reindrifta og de
tradisjonelle samiske næringene er nå i ferd med å bli fullt integrert
i den herskende økonomien.
I internasjonal målestokk ser vi det på klasseforholda i den
tredje verden. Mens vi for tjue-tretti år sia ennå hadde et
relativt stort og innflytelsesrikt nasjonalt borgerskap med basis
i en hjemlig produksjon, er økonomiene i disse landa nå på
en helt annen måte infiltrert av de multinasjonale selskapene
og deres agenturer. Den hjemlige produksjonen er knust
eller sugd opp av de store monopolene. De dikterer
betingelsene på en helt annen måte enn før.
Land og nasjoner som for bare ett eller to tiår sia var basert
på naturaløkonomi, eller andre produksjonsformer, er blitt
sugd inn i verdensmarkedet og vareproduksjonens tyranni.
I takt med dette har alle menneskelige forhold blitt
redusert til reine pengeforhold. Mennesket er blitt fremmedgjort,
ikke bare fra naturen, men fra seg sjøl.
Vi så i tilfellet med Senegal hvordan den nykoloniale
utbyttinga og ørkenspredninga ikke hadde hver sin
bakgrunn, men kom fra samme kilde. Det er den samme
prosessen som har skapt superutbyttinga, underutviklinga, sulten
og den økologiske krisa.
Rosa Luxembourg mente at kapitalismen bare kunne
eksistere så lenge den hadde et uutvikla omland som den kunne
drive rovdrift på. Til nå har kapitalismen eksistert lenger enn
167
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
