Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
både hun og Lenin regna med. Men den har altså hele tida
hatt dette omlandet, denne reserven, å vegetere på, med de
menneskelige lidelsene det har ført med seg. Dette har også
tydeligvis fungert som et økologisk reservoar. Kapitalismen
har til nå sluppet å betale den fulle prisen for hensynsløs
rovdrift, nettopp fordi det har vært et svært «uutvikla»
omland som kunne ta støyten. Det vi nå opplever er at dette
omlandet er infiltrert og i ferd med å bli brukt opp som
reservoar. Kapitalismens globale seier krones med at
seiers-fruktene råtner.
KAPITALISMEN, KAN DEN LØSE MILJØKRISA?
<iCapitalism is the extraordinary belief that the nastiest of the men for the
nastiest of motives will somehow work for the benefit of all.»
John Maynard Keynes
I en anmeldelse av Carter-rapporten, skrev Financial Times
i sin tid at hovedkonklusjonen på rapporten er at
markedskreftene ikke kan løse miljøkrisa i Afrika. Dette var sterk
kost til å komme fra den britiske monopolkapitalens mest
prestisjetunge avis (etter at The Times har blitt noe fallert).
Men dette synet deles ikke av en av de andre tungvekterne
på øyriket. The Economist lar seg ikke vippe av pinnen. Der
hevder man fortsatt det synet at kapitalismen ikke bare har
en mulighet til å løse øko-krisa, men det er nettopp gjennom
privateiendom og markedskrefter at krisa kan løses.133 Det er
vel verdt å stanse ved resonnementet, ikke fordi det er særlig
vanlig, men fordi det i det minste er konsekvent. Ideen er
sånn: Det blir sløst med ressursene, slikt som vann,
viltreser-vater, mineraler osv. fordi de ikke eies av noen. Derfor er det
ingen som tar vare på dem, og hvem som helst kan bare
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
