Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
økonomiske strukturene som de sjøl er produkter av? Bare
tanken er så absurd at den knapt kan formuleres. Og
erfaringa er minst like dyster. I hele den perioden da verden har
blitt lovt at kapitalismen og det imperialistiske
verdensmarked skulle bringe framskritt og velstand til alle mennesker,
har situasjonen bare gått fra ille til verre. På toppen av
sult-katastrofene har vi nå fått de menneskeskapte
naturkatastrofene og en serie med økologiske katastrofer er underveis. På
tross av dette har de ledende politikerne og ideologene i de
rike landa aldri stilt spørsmålstegn ved sitt eget paradigme,
sin egen verdensoppfatning. Susan George skriver at når en
utviklingsmodell har vært brukt i flere tiår, og i stedet for å
fjerne menneskelig lidelse og undertrykking, har forsterka
den, så burde sjølve utviklingsmodellen være moden for
revolusjon. Men det skjer ikke.144
De økonomene som står bak denne modellen har lønna si
og arbeidsplassen sin knytta til de kapitalsterke
institusjonene som er mest interessert i å opprettholde dette systemet.
Skånlands argumentasjon om at vi må skjære ned på
forbruket og den offentlige servicen, fordi vi bruker over evne,
deklameres også av hans kolleger i nær sagt alle land, uansett
hvor fattig landet er og uansett hvor lavt dette forbruket er
fra før. Når slike mennesker ikke er i stand til å se at hele det
systemet de forsvarer, har spilt fullstendig fallitt, er det bare
et tegn på hvor fullstendig den ideologiske og teoretiske krisa
deres er.
Bedre biir det ikke hvis en prøver å tenke alvorlig gjennom
hva som må til for å hindre katastrofa.
199
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
