Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MINIMUMSKRAV TIL EI LØSNING
Stilt overfor den verste trusselen som den menneskelige
sivilisasjonen noensinne har stått overfor, skal ingen by oss noe
smått. En dramatisk situasjon krever vidtgående endringer.
Slik jeg ser det, peker alt det foreliggende materialet på at det
er nødvendig med en nær sagt fullstendig omlegging av hele
den måten verdens økonomi og politikk er organisert på.
1. Bryt de multinasjonale selskapenes makt. Det er simpelthen
umulig å få noen form for kontroll med og styring av de
internasjonale miljøproblemene så lenge et lite antall
kapitalistiske selskaper forvalter verdens ressurser og dens framtid
etter sitt eget forgodtbefinnende. Dessuten er det nettopp
disse selskapene som utbytter mennesker og miljø aller mest
ekstremt.
Hvordan kan noen seriøst mene at den beste veien til en
forsvarlig og langsiktig behandling av verdens generessurser
ligger i å la Union Carbide, ICI og Hoechst dirigere dem slik
at det gir mest profitt? Hvordan hindre at
markedsjordbruket utpiner den siste biten matjord, samtidig med at folk
sulter i hopetall, hvis en ikke knekker makta til
agrokapi-talen?
Når vi kan vise hvordan gjeldskrisa fører til en gigantisk
verdioverføring fra den fattige delen av verden til den rike,
så betyr ikke dette at det overføres verdier til hvem som helst
i vår del av verden. Verdiene overføres til de store
kapitalistiske monopolene, og akkumuleres der som superprofitt.
Det er disse økonomiske stormaktene som dominerer det
økonomiske systemet i verden.
Brundtlandkommisjonen er uhyre forsiktig med å
kritisere de multinasjonale selskapene, på tross av at de i høyeste
grad er medskyldige i mange av de økologiske problemene
vi opplever. Kommisjonen appelerer til disse selskapene om
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
