Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vanskelig å se. Først og fremst har de lagt vekt på,
at ornamentet skulde fylle den givne flate; å la større
tomrum bli stående igjen mellem de ornerte partier har
efter deres opfatning vært noe nær utillatelig (fig. 5).
Dernæst er det tydelig, at de tross alle unøiaktigheter i
detaljen har hatt som sitt mål å gjennemføre dekora#
sjonen så regelmessig som de formådde; bevisste avvi#
kelser fra regelmessigheten synes meget sjelden å fore#
komme. Ved siden derav har de enkelte folk ganske
sikkert hatt en rekke særegne fordringer, fremstått som
en følge av vanen. Dengang som nu har sikkert alle
nyheter til en begynnelse støtt på motstand. Når allike#
vel den neolitiske kunst viser så mange variasjoner,
kommer dette dels av, at alle former og motiver, som
benyttes gjennem mange generasjoner, uvegerlig vil
forandre sig, selv om menneskene ikke tilstreber for#
andring, og dels av, at enkelte kunstnere har hatt en
trang til å overtreffe sine konkurrenter ved å finne på
nye kombinasjoner. Man kan meget godt tenke sig en
pottemaker fra neolitisk tid, som har hatt vanskelig for
å få avsatt sine varer, fordi hans ornamenter har hatt en
litt usedvanlig utformning. Men stort sett har denne
kunstneriske virksomhet intet personlig preg; forskjel#
len mellem de enkelte kunstnere ligger føtst og fremst
i deres større og mindre tekniske dyktighet.
Jeg har hittil ikke nevnt noe om farvens betydning
i den palæolitiske og neolitiske kunst. I virkeligheten
er der heller ikke meget å si om dette spørsmål. Noe
bevisst farvevalg kan man neppe spore, og det er i det
hele tatt meget tvilsomt, om disse primitive folk har
hatt noensomhelst følelse for farvesammensetninger.
Vi vet nok, at de vesentlig benyttet rødt, sort, hvitt og
gult; men dette behøver ikke å bety annet, enn at disse
farvestoffer har vært lettest tilgjengelig. Muligens tør
også rødt og sort ha vært foretrukket for andre farver,
fordi de er særlig iøinefallende og tydelige. Men at en
farve velges, fordi den tiltrekker sig opmerksomheten,
er ikke et fenomen, som har krav på særlig interesse.
Heller ikke i plastisk henseende har disse folkeslags
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
