jorden, forstod jeg ikke det? Og ve det landet og den nasjonen som ikke holder våpnene sine blanke. Ønsket jeg at fremmede voldsmenn skulde bryte ned hjemmet vårt, bortføre guttene våre, skjende Grete? Skulde vi ikke forsvare oss mot slike ban- ditter? Jeg mente, eller min søster Gabrielle mente, at alle mennesker skulde være brødre, være venner. Men det er mot menneskets natur, og naturen lar sig ikke trasse. Fortalte ikke selv bibelen om brodermord? Hvad driver verden fremover? La oss se det i øinene — det gjør den åpne konkurran- sen og det latente fiendskapet menn imellem, na- sjonene imellem. På andres nedgang bygger vi vår opgang, av andres svakhet får vår styrke chan- sen. Hvor to menn bor alene i ødemarken, tevler de til den dyktigste vinner. Hvis to folkeslag begge trenger mer rum, seirer den sterkeste. Det er naturens orden. Ja, vi skal elske hverandre, det også er bibelens bud. Men vi skal elske vår neste som oss selv. Først og fremst oss selv, siden de andre. Og ingen kan elske sig selv og sine uten å verge sig og dem mot overgrep. Det er kjærlig- hetens orden. — Han sa at fra den kommer krigens høihet, skjønnheten i dåden, offerets og helte- motets poesi. Og hvad Jern og Stål angikk, så var bedriften en av landets mangfoldige redskaper til å verge land og folk — verge vårt hjem og våre barn også. Det måtte jeg aldri glemme. Han vilde ikke feste sig ved det jeg hadde sagt, jeg var op- 114