Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
«Vi kunde ha klart oss uten ham», pleiet han å
si; «men det er forretningen . . . Og han er
eneste sønn, også».
Hans mor gråt meget da han forsvant. Det hadde
ikke falt ham inn å legge beskjed efter sig, og der-
for blev han sørget over som død, inntil hans første
brev, åtte måneder senere, kom fra Talcahuano.
Det var kort, og inneholdt følgende bekjennelse:
«Vi hadde pent vær på reisen ut». Men for brev-
skriveren var nok den eneste viktige nyheten at nett-
op den dagen han skrev, hadde kapteinen påmøns-
tret ham som fullbefaren matros. «Fordi jeg kan
gjøre arbeidet,» forklarte han. Moren gråt igjen
rikelig, mens yttringen «Tom er en tosk,» uttrykte
farens følelser. Han var en tykkfallen mann med
en evne til spydigheter som han til sine dagers
ende anvendte overfor sønnen, halvt medlidende,
som overfor en åndssvak. Mac Whirrs besøk
hjemme måtte nødvendigvis bli sjeldne, og i
årenes løp sendte han også andre brev til sine
foreldre, hvor han underrettet dem om sine for-
forfremmelser og sine veier over den vide jord.
I disse budskaper fantes setninger som denne:
«Heten et meget trykkende». Eller: «KI. 4 jule-
dags eftermiddag var vi nær nogen isberg».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
