Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
mens hun kastet sig bakover 1 stolen. Da hun
blev klar over vitsen, lo hun umåtelig, med lomme-
tørklædet for øinene, mens han satt med et tvungent
smil og var viss på at hun dessverre måtte være gal;
han kjente så lite til gemytlige damer. De blev
fine venner senere; han frikjente henne for uær-
bødige hensikter og kom til å anse henne for et
aldeles utmerket menneske; 1 tidens løp lærte han
å ta imot, uten å blunke, også andre brudd-
stykker av Salomons visdom.
«For min del,» skulde Salomon engang ha ut-
talt, «vil jeg heller ha den største tosk til skipper
enn en kjeltring. Man kan avfinne sig med et
fjols; men en kjeltring er sleip og slimete.» Dette
var en luftig livsvisdom, inspirert av tilfellet kap-
tein Mac Whirr, hvis ærlighet eiet selve muldens
tunge selvfølgelighet.
Men styrmann Jukes hadde ikke evnen til å
generalisere; han var ugift og uforlovet, og pleiet
å åpne sitt hjerte til en gammel venn og skibs-
kamerat, som nu var annenstyrmann på en At-
lanterhavsbåt.
Først og fremst pleiet han å slå fast fordelene
ved å seile østpå, og antydet at det var andre greier
enn Atlanterhavsfarten. Han lovpriste himlen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
