Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
61
gjeldte heftig omfavnelsen rundt et tykt, massivt
legeme. Han hadde funnet sin kaptein.
De tumlet rundt og rundt, mens de knuget hver-
andre fastere. Plutselig slapp sjøen dem med et
brutalt slag; de strandet mot siden av styrehuset og
åndeløse og forslåtte stavret de op mot vinden, og
holdt fast hvor de best kunde.
Jukes kom ut av det, temmelig vettskremt, som
om han hadde undsluppet et uhørt raseri rettet
nettop mot hans egne følelser. Det svekket hans
tro på sig selv. Han begynte å skrike uten mål og
med til mannen han følte nær sig i dette djevelske
mørket: «Er det Dem, kaptein? Er det Dem,
kaptein >» til tinningene hans syntes å måtte spren-
ges. Og han hørte en stemme svare, som den ropte
langt borte, som den skrek irritert til ham fra en
fjern avstand, dette ene ordet: «Ja!» Igjen feiet
sjøer over broen. Forsvarsløs lot han dem gå over sitt
nakne hode, mens begge hendene holdt og holdt.
Skibets rulling var over all forstand. Dets over-
halinger hadde en forferdelig hjelpeløshet; det
sprang til, likesom hodestups ut i et intet, og hver
gang syntes det å ramme en mur.
Når det rullet, falt det pladask på siden, og det
blev rettet op av et slikt tilintetgjørende slag at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
