Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
69
«Kanskje!»
Det var et matt skrik, vanskeligere å høre enn
en hvisken. Og nu vendte stemmen tilbake igjen,
halvt holdt nede av stormens veldige brak,lik et skib
som slåss mot oceanets bølger. «La oss håpe det!»
ropte den — liten, ensom og ubeveget, en fremmed
for håpets eller fryktens visjoner; og den blaffet,
med løsrevne ord: «Skibet ... Dette . ... Al-
dri — I hvertfall . . . til det beste.»
Jukes opgav det. Men likesom den plutselig
hadde funnet den ene ting som kunde stå imot en
storms velde, syntes den å vinne styrke og fasthet
til de siste, brutte rop:
«Bare hugge igjennem . . skibsbyggerne . ..
flinke folk... la stå til . . . maskinen
Rout . . . flink mann.»
Kaptein Mac Whirr trakk sin arm bort fra
Jukes” skulder og ophørte ved dette å eksistere for
sin styrmann; så mørkt var det. Efter å ha stått
med alle musklene spente, sank Jukes slapt sam-
men. Et dypt, gnagende ubehag rørte sig i ham
ved siden av en utrolig hang til søvnighet; han
var blitt slått og pint og plaget inn i en døs. Vinden
grep fatt i hodet hans og prøvde å ryste det av
skuldrene, klærne var fulle av vann og tunge som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
