- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1930. Elektroteknik /
16

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

’16

TEKNISK TIDSKRIFT

4 jan. 1931)

o. 0/ at Oj O* Oj Ot O.r Ot Ot tf it /t {> /* //
EßfjSra/»j/ i "J/m.

Fig. 11. Sammenslagnings-sikkerheten for Nore—Oslo-linjen.
Forutsetninger se teksten.

horisontalavstanden økes, for at ledningen skal kunne
taale samme vinntrykk. F. eks. ved aa gaa til en
ver-tikalavstand paa 2 m maa horisontalavstanden økes
med ca 95 cm till ca 2.9 m. Under de forutsetninger
jeg nevnte blir disse kurver rettlinjet. Det er i
virke-ligheten bare under litt andre forutsetninger den
forste del av de svenske grensekurver. Som man ser
tyder de da ogsaa paa det samme som der blev utledet

Fig. 12. Bæremasttype paa linjen Nore—Oslo. I vanlig terreng anvendt
ved inntil 350 m spennvidde.

av disse, nemlig at anbringelse av ledningene i et
horisontalplan er det eneste riktige.

Nu sier imidlertid ikke disse kurver alt om de
paa-kjenninger ledningene kan motstaa. Ifølge fig. 10
skulde som nevnt for 350 m spenn en
horisontalav-stand paa 1,96 m være likeverdig med en avstand paa
2,90 horisontalt og 2,0 vertikalt. Dette er dog bare
tilfellet forsaavidt angaar den minste vinnstyrke som
under nogen omstendighet kan bringe ledningene til
aa slaa sammen. Vi skal nu nærmere analysere hvilke
kombinasjoner av vinn og sne som overhodet kan
ut-holdes, en gang med ledning nr 2 anbragt 2 m
vertikalt forskjøvet, en annen gang anbragt paa samme
grensekurve men uten vertikal forskyvning. Jeg skal
ikke trette med aa gjennemgaa den forholdsvis
bry-somme beregning, men bare vise resultatet.

Den helt optrukne kurve i fig. 11 angir forholdet
ved en vertikalavstand paa 2 m. Det er den vi
virke-lig har benyttet paa Nore—Oslo-linjen. Den stiplede
kurve gj elder for anbringelse i horisontalplanet.
Begge kurver gaar ned til samme minste vinnstyrke;
det er jo nettop det som markeres ved at der er
forutsatt beliggenhet paa samme grensekurve. Men for
øvrig er de forskjellige. Hvad man spesielt vil legge
mærke til er den ting, at ved innførelse av vertikal
-avstanden er man overhodet gardert mot
sammenslag-ning inntil et snebelegg paa 0,2 kg/m. Hvis et belegg
paa denne størrelse fordeler sig paa aller ugunstigste
maate paa ledningen, nemlig paa den øvre kabel i

Fig- 13 Bæremasttype paa linjen Nore—Flesaker. Anvendt inntil ca 320
m spennvidde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 15:26:24 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1930e/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free