Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 4. April 1932 - J. C. Holst: Erfaringer av svingninger ved kraftledninger i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
TEKNISK TIDSKRIFT
2 APRIL 1932
80 %r
ku ri/e A :
Demperens eget Stfinqeial * 24
k LI rv e B:
Demperens efe/ wmc/ejal * *)
5 10 15 2o 25 5o
Lenyde av c/? halvbølcje fm.
Fig. 5. Dempningseffekt fra to forskjellige dempere.
oprettet to provestasjoner, en med et for
anledningen strukket prövespenn på ca. 300 m over en
dal-senkning, hvor der stadig vilde blese vind loddrett
på ledningsretningen og en annen stasjon oppe i en
ledningsmast. Ved prövespennet blev der optatt
direkte oscillogrammer ved hjelp av en til ledningen
festet skrivestift som berörte en sotet papircylinder.
Fig. 4 viser et utsnitt i naturlig storrelse av et sådant
oscillogram. Et slikt oscillogram gir en alle
for-nödne observasjonsdata, idet man her kan avlese
såvel amplitude som frekvens og bölgelengde. Ved
den annen stasjon var ledningen under spenning
(132000 volt), hvorfor alle målinger av amplituder
og bölgelengde foregikk med målekikkert. Samtidig
blev begge steder vindhastigheten målt med en
vindmåler anbragt i ledningens höide. Det var hurtig å
konstatere at demperen er mest virkningsfull når
dens eget naturlige svingetall er i resonnans med
ledningens svingning, hvilket man også måtte kunne
slutte sig til. Men på grunn av den ved
luftfriksjo-nen bevirkede aperiodisitet i egensvingningen er der
også dempning tilstede langt utover dette
resonnans-punkt. Bredden av dette dempningsområde kan helt
ut reguleres ved forandring av luftmotstånden, men
ved å gjöre området större avtar den maksimale
virkning så at man av denne grunn ikke bör gjöre
området större en påkrevd for å omfatte de
lednings-svingninger man må regne med som farlige. Vi har
funnet at når man opnår en dempning til under 20 %
(maks. til 7 a 8 %) innen et område på l : 4 a l : 5,
så er alle rimelige krav tilgodesett. Fig. 5 viser to
kurver med dempningseffekten fra to forskjellige
dempere. Disse kan nemlig ikke være ens for alle
ledninger, men må tilpasses til den ledning de skal
arbeide på. Firmaet Siemens Schuckert som jeg i
det senere har samarbeidet med i disse
dempnings-spörsmål, har teoretisk utregnet denne mekaniske
s vingekrets og fastlagt formler for dimensjoneringen
avhengig av ledningens övrige konstanter. Det kan
i denne forbindelse interessere at for en normal 120
mm2 ledning blir dempervekten ikke mer enn 1-1.5
kg. Jeg begynte mine försök med en demper på 6
kg, hvilket jeg da tenkte var passe.
Hvilke svingninger som kan være farlige for
ledningsbrudd kan i noen grad bedömmes ut fra
forholdet mellem amplitude og bölgelengde, som gir et mål
for böiningsvinkelen ved klemmen. Fig. 6 gir
resultatet av en lang serie målinger på vår fjernledning.
Jeg er opmerksom på at dr Sutter ad teoretisk
vei kom til et annet resultat, et resultat hvis
riktighet jeg. ikke vil benekte. Men forskjellen
ligger i at man i teorien arbeider med rene sinusbölger,
mens mine målte er inteferensbölger med höist
uregelmessig forlöp og mer uregelmessig jo kortere bölgene
blir. Og her er det praksis som teller. Jeg er derfor
av den ubetingede overbevisning, at det er de
kortere bölger på 2-3 meter pr halvbölge som er de
farligste og som derfor må ligge innenfor
dempnings-området. Men ikke bare selve böiningspåkjenningen
spiller rolle, også hyppigheten av bölgeforekomsten
må tas i betraktning. Materialtrettheten inntrer ved
måtelige påkjenninger först efter endel millioner
svingninger. Jeg har derfor foretat en lang
observationsserie for at bringe paa det rene med hvilken
hyppighet de enkelte bolgelængder optrær.
Fig. 7 viser resultatet av disse målinger og
som man ser peker også disse på
kortbölge-området som det vesentligste å ta i
betraktning. De mange enkelte maksima på kurven
skyldes tilfeldige resonnanser og medsvingning
av mastenes enkelte konstruksjonsdeler som
klemmer, isolatork j eder, tverrarmer m. v. som
alle har sin egenfrekvens. Jeg kan anföre at mine
Fig. 6. Bølgebevegelse i kabler. Obs. sted: M. 251, spenn 251-252, kabel nr 1. Obs. periode: febr.-april 1930. Samlet antal
observasjoner: 440. Grafisk fremstilling av forholdet a/L-L. a = maksimalamplitude i mm. L = avst. fra klemraecenter
til liste knutepkt. De opretstaaende tal angir antal observasjoner innen hver bolgelengdegruppe.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
