Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 4. April 1932 - J. C. Holst: Erfaringer av svingninger ved kraftledninger i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 APRIL 1982
ELEKTROTEKNIK
68
i fig. 6 og 7 anförte kurver er blitt helt ut bekreftet
ved tilsvarende omfattende forsok på proveledninger
utfort av Siemens Schuckert i Tyskland. I kurve 6
er amplitudemålingen foretatt med kikkert, da
ledningen var spenningsförende. En sådan måling er
selvsagt noe unöiaktig, særlig ved de höiere svingetall,
idet yttergrensene for svingningene synes å ligge
lenger fra hverandre enn virkelig er tilfelle. Jeg har
derfor foretatt kontrollmålinger med direkte
optegning som fig. 4 med samtidig kikkertmåling og
her-igjennem konstruert mig en korreks j onskurve. Denne
korreksjon er ikke anvendt for fig. 6 og vilde gitt
kurven et vesentlig slakere forlöp, uten dog å
forandre karakteren av det som kurven skal bevise,
nemlig de korte bölgers större fare.
Til dr Sutter’s anförsler om det motsatte vil
jeg gjerne fremholde at mine erfaringer gar ut på
at normalt gar svingningene lite over fra et spenn
til et annet med mindre der er hel resonnans mellem
de to spenn. Dette vil altså si, at enten må de to
spenn være nöiaktig like lange eller spennets lengde
nöiaktig være et multiplum av den påtrykte
bölge-lengde og dessuten ha samme strekk
(bölgeforplant-ningshastighet). Disse forhold vil inntre så sjelden
at de er uten interesse. Selv ved hengeisolatorene
gar praktisk ingen svingninger av betydning
igjennem. Foredragsholderen omtalte videre, at
Stock-bridgedemperens effektivitet kunde ökes efter önske
ved å öke vektenes störrelse. Dette er en tvilsom
sannhet. Ganske vist kan man dempe svingningene
ved ledningsophengningen ved å öke vektene på
demperen, men man opnår derved bare å flytte
vanskelighetene fra klemmen til demperens
opheng-ningspunkt, idet demperens virkning på lednings-
svingningene selv bare blir dårligere hvis vekten
ökes over en matematisk fast grense. Jeg må
derfor bestemt advare mot forsok i den retning uten
omhyggelig kritikk. Stockbridgedemperen er en
svinge-krets ganske som den av mig konstruerte, kun at
motstanden (luftbremsningen) er meget liten og fölgelig
dernpning’sområdet meget snevert, idet svingningene
ikke er aperiodiske. Ved höiere harmoniske kan de
således direkte virke forværrende på forholdet.
"Armour rods" beskytter vistnok ledningene
utmær-ket og vil efter min mening også i noen grad virke
direkte svingningsdempende, men jeg må her minne
om at ledningene ikke er det eneste sted hvor
svingningene kan medföre fare. Også isolatorene og
jern-konstruksjonene kan lett ta skade. I Tyskland har
det således gått meget utover isolatorene, idet den
stadige klapring lösner boltene som derefter
pulveriserer porslenet til noe brister. I jernkonstruksjonene
vil det særlig gå ut over bolter og skruer som kan
lösne, likeså i ledningsklemmene. "Armour rods"
griper nemlig ikke ondet i selve roten.
Man må uvilkårlig sporre sig selv om hvorfor
dette svingningsfenomen först er blitt aktuelt her i
Europa nu i de aller seneste år, mens man fra
Amerika har hatt adskillige om enn sterkt forvirrede
meddelelser om dem gjennem årrekker. Selv om vi vei
må anta at vi ikke har vært helt fri for
svingnings-foreteelser, nu efterpå da saken er tatt op har jeg fått
flere meddelelser om iakttatte svingninger fra
diverse kanter, så må der allikevel ha vært en positiv
forskjell på europeiske og amerikanske forhold i
denne henseende.
Hvad kan så denne forskjell i forholdene stikke i?
Jeg skal forsöke å gi min forklaring. Det er tre
faktorer som befordrer ledningenes tilböielighet til å
svinge. Först må ledningsdiameteren være stor
fordi vindens drivende kraft er direkte proporsjonal
med diameteren. Men da stivheten og massen tiltar
med diameterens kvadrat er en stor diameter alene
ikke nok. Ledningene må samtidig være lette,
hvilket de selv med stor diameter blir når vi bruker
lette metaller som aluminium eller anvender hul
kabel. Men heller ikke disse to ting alene er nok, idet
ledningene også må være tilstrekkelig stramme.
Derfor svinger rene aluminiumsledninger sjelden fordi
de på grunn av den låve strekkgrense ikke strammes
mer enn tredjedelen av kobber.
Aluminiumslege-ringene som Aludur, Aldrey osv. derimot svinger
stadig da de strammes vesentlig mere og da de har
en höist dårlig motstandsdyktighet mot gjentatte
z:
\
Fig. 7. Bølgebevegelse i kabler. Obs. sted: M. 251, spenn 251-252 kabel nr 1. Obs. periode nov. 29-mai 30. Samlet
obser-vasjonstid: 40510 minutter. Herav konstatert tydelig knutepunktsdannelse i 16 480 minutter. Samlet antal observasjoner: 636.
Kurven angir varigheten T i minutter av de i obs.-perioden konstaterte bölgelengder, ordnet i halvmeters grupper (L). De
opretstaaende tal angir antal observasjoner innen hver bölgelengdegruppe. Tegnforklaring:............Novbr.–––-Januar
––––––––Februar.....Mars––––––––-April––––Mai - Nov.-Mai.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
