Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 5. Maj 1933 - Fr. Jacobsen: Bestemmelse av den statiske stabilitet og den maksimale transportevne av elektriske kraftoverföringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 MAJ 1933
ELEKTROTEKNIK
77
Her er E± og E2 å opfatte som spenningene ved
overforingens endepunkter (generatorsamleskinnene,
fig. i).
Da £! = £?, (l +-A), har vi:
_l_rBi
Z
(P*<
100J
z
. 1000 (13)
eller
J maks
100
100.
Vi har her: r = rL -f 2 rt, x = xL+2xt og 2 =
= \/r2 -f o?2, idet r, a? og 3 som foran betegner
henholdsvis ledningens og transformatorenes samlede
ohmske motstand, reaktans og impedans, regnet pr
km f jernledning.
Ved hjelp av reaktanskurvene kan &maks raskt
bestemmes.
Reguleres nu på samme spenning i de 2 stasjoner
(å = 0) og har vi ikke noen tilleggsreaktanser til
fjernledningsreaktansen (f. eks. i form av
transfor-matorei) (altså r = rL, x = XL), blir;
l - cos cpL
T,T,ntc ^––––––––––––––
et mål for selve f jernledning ens transportevne under
ugunstigste forhold.
cos <pL = TL z og evtl. l - TL\Z samt ZL kan
finnes direkte ved hjelp av reaktanskurvene og cos
cp-cirkelen.
For f - 50 (x zz: 0,4) er verdiene av /cmaks -
maksimalverdien av fjernledningens karakteristiske
kvotient - angitt i tabell 3:
Tabell 3.
S i mm2 = 16 25 35 50 70
/Cmaks æ 5 15,5 33 62 98
S i mm2 95 120 150 185 240
^maks ^ 130 155 170 185 200
En sammenligning mellem verdiene i tabell 3 og
verdiene i tabell 2 samt ligning 12 b viser at ved
normal frekvens (f = 50) vil ledningens
transportevne kun få praktisk betydning ved små ledning
s-tverrsnitt (S<35rnm2).
Ved de större ledningstverrsnitt blir den statiske
stabilitet den avgörende, idet grensen for denne
nåes för grensen for ledningens transportevne.
Ved banefrekvens (f = 162/3) kan derimot
ledningens maksimale transportevne få avgjörende
betydning også ved större tverrsnitt. (For S = 95 mm2
ved / nz 16Vs har r/z samme verdi som for S z= 35
mm2 ved f = 50.)
Ved å tillate en viss spenningsforskjell (<J) mellem
de to stats joner eller ved å anvende transformatorer
(hvis reaktans er stor i f. t. deres ohmske motstand)
og foreta spenningsreguleringen på
generatorsamleskinnene kan man öke de små ledningstverrsnitts
transportevne betydelig
4.
Talleksempel l.
P - 60 000 kW, L = 200 km., E±~E2 - 150 kV.
cos (p &* l, S = 150 mm2, D = 450 cm ~
/ = 50, ext = 10 %, es_b = 12,5 %, ert = 0,9 %.
Der tas ikke hensyn til ledningens
kapasitetsvirk-ning.
Vi finner:
60000-200 _
Ved det gitte tverrsnitt (S = 150 mm2) blir
sikkerhetsfaktoren for den statiske stabilitet ca 1,5.
Foretas beregningen efter ligning (11), får vi, da:
rL = 0,119 Q, XL = 0,4i Q
Is 45
2 rt = -£- = 0,039 Q, 2 (xt + xs_b) = – = 0,843
5d,4 53,4
og derav: r = 0,i58 <O, x = 1,253 Q
r
Z = 1,263 Q, r/z = 0,125, l–––-= 0,875
Z
-vl2
1ÖÖ \ "2~| = 1?175
87
53.4-5=,-^- -1,175 = 81,3
’ 1,263
81,3 ,
Selve ledningens maksimale transportevne (ved
d = 0) er iflg tabell 3 gitt ved
og ligger således langt höiere enn
Likeså ligger "overforingens transportevne" (dvs.
transportevnen av fjernledning + transformatorer
ved <5 = 0 höiere enn ks (ksf ^ 102). Det blir
således hensynet til stabiliteten som blir avgjörende.
Talleksempel 2.
P’ - 250 kVA, L - 20 km, Ʊ = 6,6 kV.
S = 16 mm2. Ingen transformatorer.
Eksemplet, som viser et ekstremt tilfelle, er det
samme som dr R. LUNDHOLM har regnet gjennem i sin
artikkel "Betingelserna för god paralleldrift mellan
kraftstasjoner".1
Men til forskjell fra dr Lundholm tar jeg
generatorenes statorspredningsreaktans med i regningen ved
bestemmelsen av overforingens statiske stabilitet,
idet jeg - i overensstemmelse med den almindelige
antagelse - gar ut fra at luftspaltfeltet (E^ og E2’)
holdes konstant under inntredende
belastningsvaria-sjoner.
Den prosentuale spredningsreaktans antas å være
8 %
ss-b~S % pr. generator,
svarende til ett reaktivt spenningsfall av:
T5Ö’6600 = 528 V pr’
£enerator-På grunn av den relativt meget hoie verdi av den
ohmske motstand (rL - r = 1,11 Q pr. km.) kan vi
her ikke benytte det symmetriske vektordiagram
(fig. 3) som grunnlag for beregningene.
For å få pålitelige grunnlag har jeg tegnet op
vek-tordiagrammene (fig. 5 a, 5 b och 5 c) for de 3 av dr
Lundholm undersökte alternativer:
a) E2 - El = 6,6 kV.
b) £2:=6,2 kV. (<5^6,5 -%).
i Teknisk tidskrift, Elektroteknik 1932, h. 8, s. 117.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
