Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 5. Maj 1936 - Trådbussen og dens betydning i konkurranse med sporvei og kraftbusser, av Fr. Jacobsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
Fig. 2. Metropolitan Vickers trådbuas-motor, 59 kW, 1 250 o. p. m., 440 kg.
området — har merkelig nok bare et ganske litet
an-tall möderne trådbusser — 10—lo — men interessen
for trådbussen er også der meget stor.
Berlin har fått sine 2 förste trådbusslinjer, den ene
1934 og den annen 1935, og der er ali utsikt til at
utviklingen vil komme til å gå i retning av rask
ökning av trådbussantallet også i Tyskland.
I Danmark er der en trådbusslinje (i
Kjöbenhavn), i Sverige, såvidt jeg vet, ingen, og i Norge har
vi "Trikken" i Drammen, et av de meget få ennu
eksisterende trådbussanlegg fra Schiemanns tid. De
busser, som f. t. brukes i Drammen, er hjemmelavede,
og om de enn visstnok passer meget godt for
forhol-dene i Drammen, kan de ikke tas som mönster på en
möderne trådbuss.
Överalt hvor trådbussen har fått innpass, er man
overmåte tilfreds med det nye transportmiddel både
i trafikkteknisk og ökonomisk henseende.
Erfaring har vist at det trafikerende publikum,
hvor det har adgang til å velge, foretrekker
trådbussen fremfor trikk eller motorbuss.
I de byer, hvor man fra sporveisdrift eller
motor-bussdrift er gått over til trådbussdrift, er trafikken
öket.
Når trådbussen nu er så meget mere
konkurranse-dyktig enn för — tiltross for at den nu ikke alene har
å konkurrere med skinnekjörtöiene, men også med
bensin- og dieselbusser og med biler — så skyldes det
dels den utvikling, den elektriske motor og det övrige
elektriske baneutstyr har gjennemgått i de senere år,
dels at man ved bygningen og utformningen av de
möderne trådbusser har kunnet nyttiggjöre sig alle de
siste års erfaringer og fremskritt i bygning av
ben-sinbusser, og endelig vår tids gode veier, som også
er en fölge av bil- og bussteknikkens utvikling.
Trådbussens konstruksjon.
Jeg går så over til en kort omtale av den möderne
trådbuss.
Jeg vil da begynne med å omtale det elektriske
utstyr, som er det som skiller trådbussen fra
bensin-og dieselbussen og som også i månge henseender er
forskjellig fra det elektriske utstyr ved sporvogner.
For den elektriske motor er forholdene ved
trådbussdrift adskillig vanskeligere enn ved
sporveisdrift.
For det förste kan der p. g. a. den store friksjon
mellem gummiringene og gatelegemet anvendes
be-tydeligere raskere akselerasjon og retardasjon ved
trådbussdriften med derav fölgende muligheter for
större överbelastning av motoren. Yidere kan den
mekaniske drift (kardanakslen) og ujevnhetene i
gatelegemet volde vanskeligheter.
Ved trådbussdriften gjelder det også — i ennu
höiere grad enn ved sporvogner — å redusere vekter
og volum mest mulig.
Der anvendes derför nu utelukkende hurtiglöpende
motorer (med 1200—3500 omdr. pr min.).
Motorydelsen varierer fra 25 kW (33 hk) til ca, 110
kW (150 hk) timeydelse. Amerikanerne synes
nær-mest å ha standardisert en motorstörrelse av 36,8 kW
(50 hk) og anvendelsen av 2 motorer. Også tyskerne
bruker 2 motorer, mens de britiske firmaer nu alltid
anvender bare en motor, selv for de störste 2 etasjes
busser.
Regnet pr. tonn bussvekt (inkl. passasjerer) utgjör
motorstörrelsen fra 4,5 til 10,4 kW (timeydelse).
Vekten av motoren er ved möderne utförelser
omkring 9 kg pr. kW timeydelse; enkelte firmaer er
kommet ned i en vekt av bare 7—7,5 kg.
Forholdet mellem timeydelse og varig ydelse
utgjör 1,23—1,5 (middels ventilasjon).
Momentant kan motorene uten skade overbelastes
100—200 %.
Motoren vikles enten som seriemotor med ett eller
flere feltreguleringstrin for hastighetsregulering eller
som kompoundmotor.
Den siste kommer særlig i betraktning hvis man
vil anvende nyttebremsning, d. v. s. man lar motoren
arbeide som generator og sende ström tilbake til
kontaktledningen i den förste del av bremseperioden
(eller når man kjörer nedad bakke).
Ved å anvende 3 feltsvekningstrin har det lyktes
de engelske konstruktörer av trådbussmotorer å
bygge rene seriemotorer for en hastighetsökning av 100
til 150 % over hastigheten ved fullt felt — ved
samme ankerström.
Dette er et overmåte bemerkelsesverdig stort
regu-leringsområde ved en enkelt seriemotor. Det opnåes
ved å konstruere motoren for stort dreiemoment
(liten hastighet) ved fullt felt, så den får sitt normale
arbeidsområde og den beste virkningsgrad ved
svek-ket felt.
Ved anvendelse av en kompoundmotor, som koster
litt mer og blir litt tyngre, kan vi opnå et ennu
Fig 3. Trådbussmotor (med påbygget lysgenerator). English Electric Co.
70
4 juli 1936
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
