Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 5. Maj 1936 - Trådbussen og dens betydning i konkurranse med sporvei og kraftbusser, av Fr. Jacobsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektroteknik
större reguleringsområde idet vi her også kan
regu-lere shuntfeltet.
Ved sporveisdrift anvender man, som bekjent,
alltid minst 2 motorer og opnår en ökonomisk
hastig-hetsregulering ved hjelp av serie-parallellkobbling av
motorene.
Amerikanerne og tyskerne anvender som för nevnt
2 motorer også ved trådbussdrift og benytter da
like-ledes serie-parallellkobbling for ökonomisk regulering
av hastigheten.
Personlig foretrekker jeg den engelske lösning —
med 1 motor og rikelig adgang til
hastighetsregule-ring ved shuntning.
Den krever mindre vekt og er enklere og billigere,
og erfaring har vist at den tilfredsstiller alle
driftskrav.
Motoren anbringes dels omtrent midt på chassiset,
dels fremme og undertiden helt bak.
Den förste lösning gir den korteste drivaksel. Yed de
2 andre blir motoren lettere tilgjengelig, og man står
friere ved dimensjoneringen av motoren og valg av
gnlvhöide (der kan anvendes skråttstillet drivaksel).
Elektrisk motstandsbremsning anvendes i den
se-nere tid mer og mer, særlig i England.
Man opnår en jevnere og sikrere bremsning og
skå-ner de mekaniske bremser. Motstandsbremsning kan
anvendes ned til en hastighet av ca. 5 km/h.
Englenderne anvender også i stadig större
utstrek-ning nyttebremsning. Således er alle Londons nye
trådbusser utrustet med nyttebremsning for öie og har
derför kompoundmotor.
Som föran nevnt kan vi med en kompoundmotor
ved hjelp av shunting av seriefeltet og regulering av
shuntfeltet opnå en meget fin og jevn
hastighetsregu-lering innen vide grenser, både ved motordrift og
generatordrift. Den regenerative bremsning kan
benyttes ned til en hastighet av 16—18 km/h.
Apparatene for hastighetsregulering og bestem-
Fig. 4. Metropolitan Vickers 110 H. A. trådbussmotor med ren
seriekarakteristikk — 500 V. 36" hjuldia. Tannhjulsoversetn.
9,66:1. (Tap i taunhjulsoverforingen antatt 7,s %.)
Fig. 5. Metropolitan Vickers 110 H. B. trådbussmotor med
kom-poundvikling. — 500 V. 36" hjuldia. Tannhjulsoversetn.
9,66 :1. (Tap antatt 7,5 %.)
melse av k] öreretning en (kontrollere og
reverserbry-tere) er prinsipielt de samme som ved en sporvogn,
men da föreren av en trådbuss må ha hele sin
op-merksomhet henvendt på kjörebanen — som ved en
kraftbuss — og ha begge hender fri, for rattet og
håndbremsen, blir betjeningen forskjellig fra
betjeningen av de tilsvarende apparater ved en sporvogn.
Betjeningen av kontrolleren föregår ved alle
möderne trådbusser med foten, med hjelp av en pedal.
Og denne pedalbetjening må föregå sikkert, så der
ikke opstår ödeleggende lysbuer ved kontaktene, og
samtidig må den ikke kreve for stort arbeide, så
föreren blir trett i foten.
Endelig gjelder det — som ved motoren — å
redu-sere vekten mest mulig. (Også her synes de engelske
firmaer å være nådd lengst.)
Der anvendes enten direkte kontrollerstyring eller
fjernstyring med hjelpekontroller, og styringen kan
være ikkeautomatisk, halvautomatisk eller
helautomatisk.
I England anvendes nu så godt som utelukkende
fjernstyring med hjelpekontroller og
elektromagnetisk eller elektropneumatisk styrte kontaktorer.
Styringen er dels ikke-automatisk, dels
halvautomatisk.
I U. S. A. anvendes automatisk styring i stor
ut-strekning.
Den direkte, ikke-automatiske kontrollerstyring er
den enkleste, letteste og billigste. Men den har den
ulempe at den ikke beskytter motoren så godt som
den automatiske styring, og i tett bytrafik, hvor der
kreves et stort antall kobblinger — op til 1 000 i löbet
av en t.ime — vil den muligens virke trettende. Her
Fig. 6. Trådbusskontroller, Leyland O. E. Co.
4 juli 1936
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
