- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1938. Allmänna avdelningen /
135

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 13. 2 april 1938 - Næringsverdi og vitamininnhold i hermetikk, av Gulbrand Lunde

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

man lakkerer derfor ikke boksen ved nedlegning av
slike varer.

Små mengder tinn vil imidlertid kunne oplöses i
varen når den er nedlagt i ulakkerte boks, så vel
som i lakkerte boks, da lakkskiktet ikke alltid ei
helt fullkomment. Yed lang lagring kan
tinnmeng-den öke, og da dette vil gi varen en ubehagelig
metallsmak og man har vært engstelig for at tinnet
kunde virke skadelig, er der i de fleste land gitt
bestemmelser om at hermetikk ikke må omsettes,
dersom den inneholder over en viss mengde tinn. 1
en rekke engelsktalende land er den maksimale
tinn-mengde satt til 2 grains pr pund eller ca 30 mg pi
100 g. Den norske næringsmiddellov har satt
grensen til 40 mg pr 100 g. Der foreligger imidlertid
ingen grunn til å anta, at tinnmengder endog större
enn disse virker skadelig på organismen, og vi
kjenner i Norge ikke et eneste tilfelle hvor personer
bevislig er blitt syke som fölge av tinnholdig
hermetikk.

For ytterligere å bevise uskadeligheten av det tinn
som kan finnes oplöst i hermetikken, har vi foretatt
en rekke foringsforsök. Da det ved disse
forings-forsök var oss maktpåliggende å få dyrene til å
spise så store kvanta hermetikk som mulig, valgte
vi som forsöksdyr hvite rotter, som er altetende og
vokser hurtig. Foringen blev foretatt i rottenes
sterkeste vekstperiode. Til foringen anvendte vi
hermetikk med et så höit tinninnhold som mulig.
Tinninnholdet i hermetikken blev bestemt og det
blev nöiaktig kontrollert hvor meget dyrene spiste.
Samtidig undersöktes tinninnholdet i dyrenes
ekskrementer. Dette försök viste at det med hermetikken
tillförte tinn utskilles praktisk talt kvantitativt med
ekskrementene. Noen skadelig innflytelse på
dyrenes vekst kunde heller ikke påvises.

Senere har vi ytterligere forfulgt dette spörsmål
idet vi foret rotter på samme måte med tinnrik
hermetikk gjennem fem generas joner og parallelt med
disse rotter på normal kost og med praktiskt talt
tinn-fri hermetikk. Veksten var under hele försöket
normal og der kunde ikke påvises noensomhelst
skadelig innflytelse av de relativt höie tinnmengder som
blev tilfort rottene. Under försöket undersöktes
også organene hos en del av dyrene i de forskjellige
generasjoner på tinn. Noen ophopning eller
reten-sjon av tinn i organene kunde ikke påvises.

Aluminiumemballasje.

Aluminium-blikk er i de senere år med fordel
anvendt til en rekke produkter, således særlig til
sildsardiner, kippers, krepsdyr, krabbe og reker, fersk
fisk i gelé o. fi.

Også for aluminiumemballasjens vedkommende
gjelder det at små mengder av metallet under
lagringen oplöser sig i varen. De mengder aluminium,
som löser sig er omtrent av samme størrelsesorden,
som de tinnmengder som löser sig fra
blikkemballa-sjen. Da aluminium imidlertid anses som et
full-stendig uskadelig metall er der ikke i noe land gitt
bestemmelser for noe maksimalt tillatt
aluminium-innhold i hermetikken. Aluminium forekommer
dessuten naturlig i alle våre næringsmidler til dels
i mengder som ligger op i mot de mengder som
oplöser sig i næringsmidlene ved deres behandling i
kokekar og lagring i hermetikkemballasje.

Da der imidlertid, særlig fra enkelte hold i Amerika,
stadig fremholdes at aluminium er skadelig og skal
forårsake kreft, har vi også for dette metalis
vedkommende foretatt en rekke omfattende
foringsforsök. Yi har således foret rotter med sterkt
alu-niiniumholdig hermetikk og bestemt kvantitativt den
mengde aluminium, som blev tilfort med ernæringen
og som blev utskilt med ekskrementene. Försöket
viste at det med hermetikken tilförte aluminium
utskilles kvantitativt med ekskrementene. Rottenes
vekst var normal og noen skadelig virkning kunde
ikke påvises under hele försöksperioden.

Parallelt med de tidligere omtalte foringsforsök
med hermetikk i blikk, foretok vi også et större
foringsforsök hvor rottene blev foret i op til femte
generas jon med aluminiumholdig hermetikk. Veksten
for rottene var i samtlige generasjoner normal.
Noen skadelig innflytelse av den aluminiumholdige
hermetikk kunde ikke påvises. I rotter fra tredje
og fjerde generasjon bestemtes også
aluminiuminn-holdet i rottenes organer. Der kunde ikke påvises
noen ophopning eller retens jon av aluminium i
organene. Aluminiuminnholdet var praktiskt talt det
samme som i rotter som ikke hadde vært på
aluminiumholdig kost.

Efter at vi har sett at emballasjen ikke har noen
skadelig innflytelse på næringsmidlet, skal vi gå over
til det annet spörsmål, nemlig steriliseringens og
lagringens innflytelse på næringsverdien.

Et næringsmiddels verdi bestemmes av dets
inn-hold av næringsstoffer, kulihydrater, fett og
eggehvitestoffer, dets innhold av salter, særlig kalk,
fosfater og jern samt dets innhold av vitaminer. Også
næringsmidlets utseende, smak og lukt spiller en
betydelig rolle.

Kulihydrater, fett og eggehvitestoffer.

Studerer vi nu hvilken innflytelse den i
hermetikk-industrien anvendte steriliseringsprosess kan ha på
de nevnte bestanddeler av næringsmidlet, så er det
klart at der ikke kan være tale om noen forringelse
av næringsmidlets innhold av næringsstoffene
kull-hydrater, fett og eggehvitestoffer. Da steriliseringen
foregår uten lufttilgang, er der ingen fare for noen
nedbrytning eller oksydasjon av næringsstoffene, som
skulde kunne nedsette deres verdi som
næringsmiddel.

De forandringer som her vil kunne finne sted er
for kullhydratenes vedkommende en hydrolyse,
særlig i surt miljö. Denne hydrolyse vil ikke gjöre
kull-hydratene mindre fordöielige, snarere lettere
for-döielig.

Fettartene vil ikke forandres ved den temperatur
hvorunder steriliseringen foregår og da
opvarmningen foregår uten lufttilgang er også en
oksydasjon av umettede fettsyrer utelukket.

Eggehvitestoffene vil ved opvarmningen
denatureres, de koagulerer på samme måte som ved kokning
i husholdningen.

Mineralsalter.

For mineralsaltenes vedkommende gjelder det
samme at disse vil være tilstede i samme mengde i
det hermetiske produkt som i det friske, forutsatt at
der ikke er foretatt noen utvaskning av produktet
för det er blitt lagt i boksen. I mange tilfelle vil

ig april 1938

135

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 15:35:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1938a/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free