Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektroteknik
Uten transposisjon av lederne er en forskjell av
10—20 % for kapasitetene C± og C2 ikke urimelig,
hvorfor som annet eksempel velges full symmetri med
hensyn til selvinduksjon, men vi forutsetter at
Ct = 0,9 C og C2 = 1,11 C.
Da blir
1 / 0,^83 1 / hol
^ = V LC* W2 = V LC samt
Atl Cüi h~ 0,279 E
A21 cotL — 0,382 E
A12 co2L = 0,054 E
A22co L = — 0,049 E
h vörå v fölger:
(e1 — e2) — (—0,103 eos æ11 -f- 0,103 eos co21) E
Har man jordslutningskompensasjon ved
Petersen-spole, blir denne spole for disse svingninger parallell
koblet med selvinduksjon fra nöitralen til jord,
livor-ved L3 blir mindre enn L1 og L2, livis det på forhånd
var symmetri. Forskjellen vil i almindelighet bli
ube-tydelig, men for å få virkningen tydelig (overdrevet)
frem antas Lj = L, = L = 2 Ls, mens kapasitetene
antas som i det annet eksempel (med ca 20 %
forskjell).
Da blir:
K 0,492 1 /1,025
Zc ’ a2=V LC samt
(e1 — e2) = (— 0,2 eos co±1 -j- 0,2 eos æ21) E
Som et fjerde eksempel gjör vi samme antage!se
som i eksempel 2, men antar at C12 = 0,5 C. C12 er
valgt relativ större enn normalt (normalt ca 1/3—1/i C)
forat dens innflytelse skal komme tydeligere frem.
Da blir:
1 /Ö7l 1 / 0^791
= V LC’ æ*=V ~LC Samt
(ei — ez) = (— 0,06 eos C0i t -f 0,06 eos C021) E
ut fra AllWlL — 0,232 E, A2l(0lL = 0,292 E, A12a)2L =
— 0,101 E og A22(ü2L = 0,041 E.
I förbindelse med eksemplene kan bemerkes at C12
selvfölgelig i eksempel 1 ikke har noen inflytelse på
a>1 eller på konstantene A, men at den vilde minske
co2 dvs. frekvensen for den svingning som teoretisk
ikke opstår.
Sammenligner man resultatene, ser vi at ved ca
20 % forskjell mellem kapasitetene Cx og C2 i
exempel 2, blir det også svingninger av inntil ca 20 %
av koblingsspenningen mellem de ujordede faser; er
samtidig selvinduksjonen for den jordede fase bare
ca halvparten av de andre, ökes
spenningssving-ningene mellem de ujordede faser omtrent til det
doppelte (40 % av koblingsspenningen). Er imidler-
C + C
tid C12 ikke null men ca halvparten av —!—-—blir
svingningene istedenfor 20 % bare 12 % av
koblings-spenningene. Det kan videre bemerkes at
spennings-svingningen til jord for fase 2 i eksempel 2 får
mak-simalverdien 1,09 E og i 3 1,1G E, mens
spennings-svingningene for fase 1 og i eksempel 4 for begge
faser ikke överstiger E.
Dette gjelder uten hensyn til dempningen. Denne
reduserer den maksimale spenningssvingning mellem
1 og 2, og reduksjonen blir under ellers like forhold
större jo lenger tid det varer innen (eos coj — eos u>2t)
får en tallverdi som nærmer sig 2. I almindelighet
spiller derför dempningen desto större rolle for
(et — e2) jo nærmere forholdet a>1/co2 blir til 1. I
eksempel 2 er dette forhold 0,567, i 3 0,692 og i 4 0,516.
Dempningen vil altså minske forskjellen mellem de
3 tilfelle. Betydningen av dette sees kanskje best av
at uten dempning vil (e± — e2) i eksempel 2 nå sitt
förste maksimum ca 0,1 E efter ca 0,22 T og sitt annet
ca 0,2 E efter ca 0,55 T, i eksempel 3 sitt förste
maksimum ca 0,13 E efter ca 0,24 T og sitt annet ca 0,3 E
efter ca 0,62 T og praktisk talt sin störste verdi 0,4 E
efter ca T og i eksempel 4 sitt förste maksimum ca
0,065 E efter ca 0,21 T og sitt’ annet ca 0,12 E efter ca
2 jr
0,5 T. Herved betyr T — —, altså varighet av en pe-
<■
riode for den langsomste svingning i hvert eksempel.
Denne svingning ger også hovedsvingningen. Regner
man med en dempning- til ca 80 % i löpet av en halv
periode,1 vil maksimalverdiene for svingning mellem
faserne 1 og 2 bli ca 0,15, 0,25, 0,10 E for eksempel 2,
3, 4 respektive.
Yed plutselig förste gängs jordslutning vil selv
ved ovenstående usymmetri E ikke kunne være
syn-derlig större enn den normale fasespenning, og da
neppe på et sådant tidspunkt at den maksimale
svingespenning vil addere sig til den maksimale
driftsspenning mellem de sunde faser. Yed
inter-mitterende jordslutning vilde nok den spenning som
plutselig kortsluttes kunne bli ca 3,5 X
fasespenning-en,2 men også de svingninger som kan opstå herved
må ansees helt ufarlige for isolasjonen mellem de ikke
jordede faser.
Ved disse regninger har jeg forutsatt at L1 = L2.
Disse vil under normale nettilstander også kunne
forutsettes å være svært nære like.3 Yed L1 = 0,9 L
og L2 — 1,11 L med C± = C2z= C og C12 — 0 finner
man også praktisk talt samme frekvenser og
spen-ningsforskjeller som ved eksempel 2.
Ved et nett i normal tilstand (ikke med unormale
usymmetrier) kan man altså fastslå at det ved
iord-slutning av en fase nok kan opstå
spenningssving-ninger mellem de to andre faser, men at disse
sving-ningers störrelse må ansees helt ufarlige. Dette
gjelder tross at ved Ct < C2 blir svingningene forstörret
hvis samtidig L1 < L2.
Ved unormale nettilstander, f. eks. brudd av
led-ninger, kan imidlertid forskjellen mellem kapasitetene
Cj og C2 og/eller mellem selvinduksjonene L1 og L2
og Ls bli betydelig. Det er derför av interesse å
undersöke om det da kan optre farlige
spennings-svingninger.
Ved et sådant brudd i ledningene vil det i
almindelighet kunne opstå flere svingekretser med mere enn
2 egensvingetall, hvorved svingningene blir
kompli-serte og uoversiktelige. Når forholdene efter brud-
det imidlertid blir slik at enten C eller - på den ene
Ld
siden av den brutte ledning kan ansees uendelig stor
i forhold til den på den annen, kan man betrakte hver
side for sig. Man kommer da tilbake til det samme
forenklede skjema fig. 2 og de herfor utviklede form-
1 Smlg-. R. Wilheim, loco cit, s. 88, med 1 — d = 0,8.
2 På grunn av usymmetrien eventuelt litt höiere enn de
3,33 som R. Willheim, loco cit. s. 88, har regnet med.
3 Angående hvad de tilsvarende impedanser sammensettes
av, se R. Willheim, loco cit, s. 80.
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
