Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
Fig. 20. Modell av en Standard-Adcock installasjon. Bemerk den utstrakte bruk av
jordnet under hver antenne.
For peiling i nærsonen, d. v. s. innenfor en
omkrets av 40—50 km av plassen er et særlig
mastesystem med 5 m höi master utviklet. Den lave höide
gjör det mulig å plasere antennesystemet i
landings-aksen som kommer til anvendelse ved lavt skydekke
og gjör det mulig å erstatte rammepeileren med en
Adcockpeiler for Q D M eller Z Z landingsmetoden.
Herved undgås det at hensyn må tas til "’Fly"feilen.
Mere enn 60 Standard-Adcockpeilere er nu i bruk i
Europa, Afrika og New Zealand.
Det europeiske system for triangel radiofyr.
Det er gjort tydelig ovenfor at radio-peilere på
marken tar bæringen ved hjelp av flyets radiosender
og at flyets radio-peiler tar observasjoner at bæringer
til bakkesendere passende plasert längs ruten.
I begynnelsen var det vanlig praksis at flyet peilet
flyveplassens telegrafisender, men på grunn av den
starke ökning i telegramtrafikken blev det nödvendig
å installere særlig radiosenders for dette formål, de
såkalte navigasjons radiofyr.
Da det er nödvendig for å bestemme et flys
posisjon, å ta bæringer til 2 eller helst 3 radiofyr så, har
man innfört et system i Europa idag som har 3
radio-sendere i arbeide på en og samme bölgelengde, men
de sender efter hverandre i tid med et minutts signal
for hver sender. Et slikt sendersystem kalles et fyr
triangel og tilsvarer de fyrtriangler som i så stor
yt-strekning er i bruk for skibsfarten. De siste sender
2-minutts signaler.
Fig. 22 viser de europeiske luftfyr-triangeler.
Vanligvis utsender disse radiofyr et cirkulært felt d. v. s.
feltet er like sterkt i alle retninger, og det er derför
nödvendig å ha en radiopeiler i flyet for å ta bæringer.
Hvis, derimot, antennen for fyrene har en direktiv
karakteristikk hvis retning kan dreies cyklisk med
tiden, d. v. s. rotere med et bestemt omdreiningstall
pr minutt, f. eks. 1 omdreining, så vil det være mulig
å ta bæringer med flyets vanlige radiomottager. Slike
roterende triangelfyr er försöksvis i bruk i Frankrike
idag og hvis resultatene er
bra, vil deres bruk bli
ut-videt da man undgår å
måtte installere radiopeiler
i flyet. En mangel ved de
roterende radiofyr er
deres begrensete
nöjiaktig-het. Hvis omdreiningen
fra nord til nord skjer en
gang pr minutt så er
se-kundvinkelen 6° hvilket er
den minste tid vi kan
regne med for en
ob-servasjon. For en
posi-sjons bestemmelse trenges
der som nevnt 3 bæringer
og den störste
nöiaktig-het for hver av disse
er 6°.
Hastigheten av et
möderne transportfly er ca
300 km pr time eller 5 km
pr min. Da der går et
minutt mellem hver peiling
vil flyet ha flyttet sig en
avstand av 10 til 15 km
mens posisjonsbestemmelsen utföres.
Disse to faktorer gjör unöiaktigheten i
posisjonsbestemmelsen temmelig stor.
Den sistnevnte unöiaktighetsfaktor gjelder
selvföl-gelig for de cirkulære triangelfyr men den förste ikke.
Kringkastingsenders brukes også av fly for bæring
av observasjoner og posisjonsbestemmelse. Bruken
er dog begrenset på grunn av sendetidene, som ikke
alltid passer for flyenes rutetider og likeledes på
grunn av den stigende anvendelse av synkroniserte
kringkastingsendere, d. v. s. sendere som ligger på
adskillig avstand geografisk set bruker samme
bölgelengde, og da programmet er det samme vet ikke
flyveren hvilken sender han peiler.
Konklusjon.
Det er vist ovenfor at det er mulig for en flyver
å navigere längs ruten ved hjelp av radiopeiling når
Fig1. 21. Transportabel Standard-Adcock radiopeiler
RC 6-B for det franske luftfartsministerium.
type
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
