Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektroteknik
setning av det "teoretisk" beste produkt Bs. Er de
forskjellige, blir under samme forhold, når Bs er
teoretisk riktig valgt, transformeringsomkostningene pr.
kVA proporsjonale med det nevnt kvadratrotforhold.
(Se også III, s. 151—155 og IV, s. 430—432). Det
er selvfölgelig forutsatt samme materialkvaliteter.
Nu er imidlertid den form som gjör ljlJQjQv til
minimum, når funksjoner for lj og lv tit fra
dimensjo-nene samt Qj Qv er gitt, meget lett å bestemme.
Med transformatorer med runde spoler og
kjern-diameter d, vindushöide h og vindusbredde b vil for
alle typer kunne settes
71
lj = (qd -f ph -\-ob), lv=(md -f- nb) mens Qj — — d2.
Qv er lik bh eller 1/2 bh eftersom der i en
vindus-åpning er viklet spoler bare tilhörende et ben, som
ved de fleste manteltransformatorer, eller tilhörende
to naboben som ved kjernetransformatorer. For hver
enkelt type forutsettes m, n, o, p, q å være kjente
konstanter.
Da finner man den önskede form dvs. forholdene
mellem de lineara dimensjoner (a = h/d, ß—b/d)
for lj lv!Qj Qv min. med Qj ■ Qv gitt ved at
differen-tiere funksjonen
F = (qd + ph -f ob)(md + nb) + Åd2bh
efter d, b og h og sette differensialkvotientene lik 0.
Lösningen er:
V
+
qm
2 no
lj = (q c + ph + ob),
lv — (Ic 4- md -f- nb)
t h b d\
(<* = -, ß = -> r = c)
ved å differensiere
F = (qc -f ph + ob)(lc -f md -f~ nb) -j- lcdbh
efter c, b, d, h og sette differensialkvotientene lik 0.
Lösningen er,
ß
lA
V no
oß -f q nß -f l
(X = , r =
V m
Herved er konstantene i formlene for lj og lv å
definere slik at den totale jernvekt Gj = lj q^ y} a og
den totale viklingsmetallvekt Gv = lv qv yv a hvorved
a er antallet beviklede kjerner.
Det blir i det fölgende forutsatt at der ikke er
an-vendt åkforsterkning, for ikke å innföre de
kom-plikasjoner i regningen som kan fölge herav.
Den verdi av K, hvor den transformatorform som
gjör pj pu til et minimum også er den for driftsom-
kostningene gunstigste, er lett å bestemme. idet da
K = h Q, = (q + ptx + oß]Qj
KQv (I+my + nß)Q,
for transformatorer med firkantede kjerner.
K =
(g + p «■ + °ß) Qj
[m -(- nß) Qt
for transformatorer med runde kjerner.
71
Herved er Q, =c2r resp. c?2 - for firkantede resp.
j 4
for runde kjerner og Q„ = c2 oc ß resp. d2otß for
firkantede resp. for runde kjerner, hvis det i
vindus-åpningen bare er viklinger tilhörende en kjerne resp.
halvdelen herav, når der i åpningen er viklinger
tilhörende 2 nabokjerner.
For noen typer har jeg undersökt hvorledes
K’ —
lj lv
YQj Q,
Ved transformatorer med firkantede kjerner med
bruttotverrsnitt Qv ,= cd, hvor d er loddrett på
vindusåpningen, kan for alle type settes
hvor l til q forutsettes for hver enkelt type å være
kjente konstanter, mens det for Q„ gjelder det samme
som ved runde kjerner.
Her finner man forholdene mellem de lineäre
dimensjoner for pjpv min., QjQ„ konstant.
forandrer sig ved en förändring av K, når man
an-vender den for denne K "gunstigste" form, og har
funnet med god tilnærmelse at når K forandres
innen-for det interval som har interesse fra den som gir
minimum for K’a i forholdet x eller * (x > 1), ökes
K^ med ca x % og sammenligningstallet (se senere)
med ca x/2 %. Det vil neppe förekomme större x
enn 5—6. Dette enkle forhold gir ytterligere verdi til
denne teoretiske sammenligning.
Vanskeligheten i en teoretisk sammenligning, som
kan være til praktisk nytte, ligger imidlertid i
spörsmålet om bestemmelsene av "konstantene" l, m til q
for gitt type samt av fyllfaktoren fj og †v avhengig
av typene.
Hvis en f. eks. ser på en enfase
kjernetransformator med runde kjerner, så vil den nöiaktige verdi
av q være avhengig av kjerne og åkform og delvis
henge sammen med fj. Ved rektangulært åk som
avsluttes cirkelformet motsvarende fullt utnyttet cirkel-
tverrsnitt blir q :
K);
1,785, mens ved den
kjerneform ved 3 blikkbredder som gir höiest
fyllfaktor (85 % av cirkeltverrsnittet for jern -f-
blikk-isolasjon, se IV, fig. 158), blir q 1,73. Hvis man
derimod utförer åket med samme blikkbredder som
kjernen, blir ved 3 slike blikkbredder qztz 1,785 ved
den utformning som gir minst jernvekt.
At den gjennemsnittlige induksjon og dermed
tapene i de egentlige hjörner er mindre enn i de
övrige deler, er også en komplikasjon, som det er
vanskelig å gi et tilfredsstillende matematisk uttryck
for. Jeg antar at de virkelige forholdstall er ca
80 % (V), men tar ikke dette med i regningen. Det
vil også være temmelig avhengig av om induksjonen
er begrenset av hensyn til magnetiseringsström og
ikke som forutsatt ved disse teoretiske beregninger,
kan velges bare ut fra tapshensyn. Imidlertid vil ved
de forskjellige typer vekten av hjörnene som del av
totalvekten ikke variere så sterkt at det ved
sam-menligningene spiller noen praktisk rolle at der hvor
"hjörnevekten" er en större andel av totalvekten,
tapene og dermed omkostningene, blir noe for
ugunstig regnet.
5 sept. 1942
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
