- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1942. Elektroteknik /
130

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

På den annen side ligger K ved den "gunstigste"
form for manteltransformatoren nærmere de verdier
vi får i praksis, hvad kan utgjöre optil 1/2 % i
mantel-transformatorens favör. Forskjellen kan muligens bli
större, hvor induksjonen begrenses av hensyn til
tom-gangsströmmen. Ved manteltransformatoren er det
större jerntverrsnitt, dvs. der trenges ferre vindinger
(ca. 1/.2), mens viklingstverrsnittet Q„ er av samme
störrelsesorden. Yed en bestemt K og den for denne
"gunstigste" form blir Qv större ved
manteltransformatoren, hvorved litt större fv\ men minskningen i
vindingstall blir ikke så stor. Yed
manteltransformatoren vil en "åkforsterkning" by noe större
teore-tiske fordeler enn ved kjernetypen (V). Alt i alt
ut-jevner vel disse fordeler og mangler sig, så det blir
(som ventet) de mere praktiske spörsmål ved
opbyg-ning etc. som blir avgjörende for typevalget.

Når jeg så går over til flerfasetyper, kan jeg efter
de foreliggende beregninger for enfasetypene nöie
mig med å angi forutsetninger og resultater ved runde
kjerner, da forholdene mellem runde og rektangulære
kjerner ved flerfase blir praktisk de samme som ved
enfase. (Ved tre fase rektangulær kjerne til en fase
rektangulær kjerne blir forholdet mellem
sammen-ligningstallen ca 1 % lavere).

Tofasetransforniatorer.

"Kjernetype" med et ubeviklet midtben med
tverr-snitt V2 Qj og blikkbredde 1,03 d (smlgn. IV fig. 99).

Ij = (2,76 d -f 1,707 h + 2 b), l„ = n(d+ 0,8 b)

0,805 0,860

ftj: ~ JK

1,125

w

ß — 0,645, OC — 2,37, d =

K

^ , , 2,035 0,554

Q* = hb=—=r ■ -Tfr:
Vf» Vt,

hh

Q, Qjfjfv
Hjörnevekt

Vhh Vf,

’j
1,46 d

h

— 0,18, K ’ 0,875

Vi

Vt, Vu

h h

Hjörnevekt

— 0,165, K — 1,26

Jernvekt

2 enfase kjernetransformatorer (over hverandre ved
vertikale ben) med mellemåk med ]/2 Q, tverrsnitt
gir sammenligningstall 114^5 %. Også herved er
felt-fordelingen gitt og er ikke regnet for ugunstig.

En annen anordning er imidlertid en
manteltransformator med 2 ytre ubeviklede ben med 1/,2 Qj som
tverrsnitt likesåvel som åket (åkhöide 0,305 d), mens
der anbringes et midtben mellem de to beviklede ben.
Under forutsetning av lik fordeling av feltet, fra hver
kjerne med 1/2 til hver side, samlet tilbake gjennem
midtbenet skulde dette ha l/]/2 Qj som tverrsnitt.
Herved regnes der for ugunstig. Det vil også være
tillatelig å utföre det ubeviklede midtben med 1/,2 Qj,
men man vil ved da å regne med samme tap pr.
vekt-enhet vel regne litt for gunstig, hvorfor jeg regner
med Qj. Da blir:

lj = (1,622 d + 1,854 h + 2 b), l„ = n (d -f 0,8 b)
ön 1 °’945 i’016

_ , , 1,470 0,550 0,81
Qv = bli = • =

Vt, yu vt.

V:

h

6,62

QjQJjh = ff7fv

Hjörnevekt



Jernvekt

- 0,203, K = 1,2

Jernvekt

Det bemerkes at for flerfasetransformatorer kan
"hjörner" (forlengelse av ben) som förer eliptisk
magnetisering, ikke regnes med til hjörner, som ved
den konventionelle beregning blir tillagt for små
tap (V).

Manteltyye med de 2 beviklede ben i hinannens
forlengelse og med det mellemligende åk (åkhöide
0,515 d) med tverrsnitt ]A/a Qj-

lj = (1,48 d + 2 h -f 1,707 b), l„ = n{d-\- 0,8 b)

1,01 1,082

0,715

Hvis det regnes med midtbenet med 1j2 Qh blir
sammenligningsprosenten 113,5 %.

Til sammenligning kan bemerkes at hvis der
an-vendes 2 adskilte enfasetransformatorer, må
sammen-ligningstallet, fordi hver da bare blir for den J/2
ydelse, bli \/2 ■ 100 % = 119 % for vanlig
kjerne-eller manteltransformator. Den eneste type av 2
fasetransformatorer, som såvidt jeg vet er beskrevet
i litteraturen eller mig bekjent er utfört, er altså
teoretisk ugunstigere enn 2 enfasetransformatorer
(over 3 %), mens der finnes typer som teoretisk er
9,5 % gunstigere enn den brukte 2 fasetype og 6,5 %
enn 2 enfasetransformatorer. Hertil kommer at de to
enfasetransformatorer på grunn av det mindre Q.v
også får lavere fv etc.

Trefasetransformatorer.

Den normale kjemetype med runde spoler:
lj = ^ 1,82 d -f h -f- |-ftj, = n(d -f 0,4 b)

0,718 0,768

ß = 1,008, OC = 3,165, d —

Vfjt. yt,

_ b _ 2,43 0,385 _ 0,935

v.

iji„

QjQJjf» I fj /,. i/

Hjörnevekt

7>03 M A

= JJ= (114,8%)

Jernvekt

= 0,153, K = 0,715

Den normale manteltype med runde kjerner.
(Smlgn. IV fig. 149 og 192.)

lj = (l,i55 d -f 2 A-f | = 7t(d+0,8-b)

0,952 1,017

ß = 0,55, OC — 0,938, d —

fat. yt,

130

5 sept. 1942

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:26:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1942e/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free