Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
bli tale om å anvende til skibsbruk, nemlig olje
og kull.
Når man benytter betegnelsene olje og kull må
man jo være opmerksom på at disse betegnelser
hver for sig dekker en masse varianter både med
hensyn til anvendelighet, brennverdi, pris etc. så
det kan gjøres innvendinger mot å generalisere.
I de følgende sammenligninger er det derför gjort
forsøk på å opstille noenlunde jevngode
kvaliteter. —
Hvad nu almindelig brukbar dieselolje angår,
har dette brennstoff — foreløbig belt bortsett fra
pris og anskaffelsesmuligheter — månge gode
egenskaper, som gjør det særlig vel skikket til
skibsbruk. Det er forholdsvis lett å skaffe sig
noenlunde sikre forhåndsoplysninger om oljens kvalitet
og kontrollere denne. Oljen kan anbringes således
i skibet at der tapes forholdsvis lite lasterum.
Vek-ten av bunkerbeholdningen blir forholdsvis liten,
da man i dieselmaskinen kan benytte en større del
av oljens brennverdi. Ombordbringelsen og
trim-mingen ombord er lettere enn for kull og man
er uavhengig av fyrbøterens dyktighet og krefter.
Riktignok nødvendiggjør anvendelsen av olje,
an-skaffelse, drift og vedlikehold av et kostbart
dieselmaskineri og ved klassifikasjoner og større
havarireparasjoner, kan nok rengjøring og
gass-friing av oljetankene medføre tidstap og
betyde-lige utgifter, men selv om man regner med disse
"drawbacks" skulde det synes fördelaktig d
anvende dieselolje til drift av skibe under
forutset-ning av, at man kan skaffe sig de nøclvendige
kvanta olje av brukbar kvalitet og til såvidt
rime-lige priser at det ikke blir dyrere å anvende olje
enn kull.
Før krigen (1939) kunne man skaffe sig
nød-vendige kvanta olje (dieselolje) til en pris, som
grovt regnet, la på det tredobbelte av hvad kull
kostet. (En t dieselolje kostet gjennemsnittlig
60 kr., en t kull ca 20 kr.) Allerede da, og
med dette forholdstall var det for visse typer
skibe og for visse trades like billig, ja, sogar
bil-ligere å bruke kull, og dess høyere forholdstallet
(3) stiger, dess mer öker mulighetene for å
anvende dette brennstoff.
Hvorledes forholdene vil arte sig i fremtiden
er det vanskelig å si noe bestemt om, men jeg
mener det er månge ting som tyder på at kull
t— tross alle dets mangler — vil få en større
an-vendelse som brennstoff ombord i visse typer
skibe enn før.
Geologisk sett skulde det være kull nok på vår
klode til å dekke det forbruk som liersket en del
år før krigen for et tidsrum av over 5 000 år.
Hvor store oljekvanta det finnes, er det jo
for-skjellige meninger om. Det synes vanskelig å
fast-sette dette, man har betvdelig mere usikre tall
enn for kull. Noe tidsrum skal derför ikke nevnes,
kun kan man med sikkerhet si at det kun er en
brøkdel av kullenes.
Med hensyn til forbruket er stigningen for
oljens vedkommende uhyre mye høyere enn for
kull. Fra året 1900—1930 steg
verdensproduk-sjonen fra 20,5 Mt til 196,6 Mt, og i 1939 var
ver-densproduksjonen oppe i 271,3 Mt.
For kull har jeg kun opgaver fra 1913-—1925.
Det viser sig efter denne opgave at verdens
stør-ste stenkullutbrytning var i 1913 og den beløpet
sig til 1 213 Mt, mens den i 1925 var 1 187.8 Mt,
Man kau derav danne sig den mening at verdens
kullforbruk ikke er stigende men at det tvert
imot er gåtl noe tilbake på grunn av at oljen har
vært sterkere anvendt. Dette store for bruk av olje
bet yr at verdens oljeresurser vil for svin ne
hurti-gere enn kullresursene.
Produksjonsomkostninger
På grunn av de store oljefunn hvor man hadde
uhyre store kvanta lett tilkommelig olje, kunde
denne selges til en sådan pris at det blev billigere
å bruke denne enn kull. I de senere år før krigen,
inn trådte det imidlertid en förändring i dette. For
det første blev erhvervelsen av de landområder,
hvor oljen fantes, kostbarere, for det annet blev
det betydelig dyrere å bore. Før i tiden boret man
ikke særlig dvpt, men i den senere tid har man
boret helt ned til ca 4 000 m dvbde, hvad der
selvsagt øker produksjonsomkostningene
betydelig. En annen sak er også det at de store
kost-bare raffineringsanlegg, der som regel blev lagt i
nærheten av de stora oljeforekomster, nu ikke mer
kan skaffe nødvendig råolje för destillasjon i
nærheten, men råoljen må transporteres fra
over-sjøiske kilder til destillasjonsstedene.
Allerede før krigen hadde man ska ff et sig de
mest möderne driftsmetoder og maskineri for
utvinning og destillasjon av oljen, så det er
sann-synlig at man ikke kan vente noe særlig store
tekniske fremskritt på dette området.
Hvad kullene angår, er det ganske morsomt å
se hvad P M Røwde1 skriver om rasjonalisering
av driftsmetodene:
"Som eksempel på dette kan nevnes at man i
1937 ved så og så månge manns arbeide i et
bestemt tidsrum i England produserte 1 186 kg kull,
i Ruhrområdet, det mest moderniserte tyske
kulldistrikt, 1 686 kg, mens tallet for USA:s
vedkommende var 4 140 kg. Grunnen till denne enorme
differanse er at amerikanerne belt er gått over
til maskinell drift og definitivt har brutt med den
tradisjonelle utvinning ved håndkraft. Istedenfor
at arbeiderne møisommelig trenger inn i kulleiene
ved hjelp av bakker og spett, hugger
amerikanerne kullene løs ved maskiner, som drives ved
kom-primert luft."
Man ser herav at England ved å innføre
amerikanske driftsmetoder skulde kunne øke
produk-sjonsantallet ganske betydelig og derved få prisen
ned. Konklusjonen av disse betraktninger er at
produksjonsomkostningene for olje uvegerlig vil
S 102
20 nov. 1943
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
