Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TekniskTidskrift
värmer for luften på viftens suge-side. Dette
gjøres på den måtc at en sugekanal ledes rundt den
innre skorsten (mellem den innre og den ytre
skorsten) et stykke oppover — hvor gassene ennu
har värme — opp til øverste oppbvgning (se
fig. 4).
Med hensyn til retarders har det vært sterk
dis-kusjon mellem maskinister hvorvidt den
bespa-relse, som oppnåes, oppveier den ulempe det er
å fjerne og rengjöre etc. det store antall
spiraler hver gang kjelene skal gjøres rene. Denne
ulempe kan imidlertid undgåes ved å installere
de ganske korte "Drall"-spiraler, som jo kun er
ca 6" länge og som ikke forårsaker noen
forsnev-ring av arealet gjennem røkrørene. Disse spiraler
er lette å ta ut ved rengjøring. Rørene kan også
feies med disse inne, hvis den innerste del av røret
feies med dampstråle e.l.
For å undgå tap ved ufullstendig forbrenning
må man først og fremst sørge for å få ristearealet
avpasset i størrelse, så det er tilnærmelsevis
teoretisk riktig, men også således at ristlengden ikke
blir for lang og vanskeliggjør håndfyring.
Med hensyn til rister er det nu månge typer å
velge mellem både med hensyn til materialer og
form. Laksevåg Verk i Bergen, som er spesialister
på området, fabrikerer nu flere typer som uten
tvil er adskillig bedre enn de tidligere såkaldte
normalrister. Det gjelder, for å få en god
forbrenning, å kunne skaffe rikelig sekundærluft og
tilføre denne til forbrenningsrummet på riktig
sted og på riktig mate.
De såkaldte "Polygon"-ildbryggerister er et
skritt i den riktige retning. Prinsippet er iallfall
korrekt, men det kan hende at konstruksjonen
lar sig bedre løse ved å konstruere ildbrygger
for sig i en del, og ristene i en del. Forutsatt at
man får støpt ildbrygger (støpejernsdelen) av
varmemotstandig materiale, kan ristene, som jo
må skiftes ofte, gjøres enklere, så driftsutgiftene
minskes. Det vil være av stor betydning at t il
-førselen av sekundærluft kan reguleres efter
kull-sortenes behov. En sådan enkel
reguleringsmeka-nisme lar sig lettere anordne når ildbryggen er
støpt i en del (se fig. 5).
Størrelsen av det tap, som oppstår ved at små
kullpartikler faller igjennem ristene uten å
for-brennes, avhenger jo i noen grad av kullenes
beskaffenhet, men ved å holde ristflatene i god
orden, og ved å søke å skaffe sig de rister, som
passer for den kullsort, som man fyrer med,
skulde man kunne begrense dette tap ganske
betydelig. For riktig håndfyring spiller også
fyr-verktøyet en stor rolle. Man må søke å undgå slike
verktøy som kan ødelegge ristene når fy rene
"sleises" — og i det hele tatt studere problemet
fyrverktøy mer inngående enn hvad tidligere har
vært tilfelle.
Mens man har hatt gode kontrollapparater for
damptrykket, vannstanden o.l. har man sjelden
hatt kontrollapparater for å bedømme
forbren-ningens godhet. I de fleste möderne
landkjelean-legg har man C02-"recorders" som til stadighet
antyder prosentsatsen av C02. Man har forsøkt
å installere sådanne recorders ombord i skib, og
for større passasjerskib har man hatt forskjellige
typer, som har vist sig ganske pålitelige. De er
imidlertid forholdsvis kompliserte og dyre i
an-skaffelse, så for mindre anlegg vil utgiftene til et
recorder-anlegg bli forholdsvis store. Imidlertid
har man ganske gode håndapparater for å
regi-strere C02-prosenten. Disse apparater er en slags
konsentrerte ’ Orsat"-apparater, som riktig
benyttet gir ganske pålitelige resultater. Ombord i
Amerikalinjens dampskib bruktes det et
amerikansk apparat — "Dwigt"-apparatet, som var
ganske billig i anskaffelse og forholdsvis påHtelig
i registreringen.
I tillegg til COo-apparat er det også av stor
betydning å ha pålitelige, og helst permanente
trykk-målere ved vif ten for den kunstige trekk og ved
askegravene, således at allting kan kontrolleres.
Som nevnt i innledningen ligger svakheten ved
kullfyringen i at fvrbøteren må ha manuell
fer-dighet i håndfyring. En måte å skaffe fyrbøterne
denne er å gi dem en elementær orientering om
hvorledes forbrenningen föregår, så de ikke sliter
sig ut i gavnløst arbeide. Maskinistene må derför
vie arbeidet på fyrdørken så stor interesse som
mulig, da spörsmålet om riktig forbrenning er en
av de første betingelser for å oppnå god økonomi.
Man har liten glede av en lste klasses
dampmaskin hvis ikke kjelene er riktig konstruert og
blir riktig behandlet.
For å begrense varmetap ved stråling er det
nødvendig å utföre isolasjonen av kjelene så
omsorgsfullt og godt som mulig. Av
isolasjonsma-teriale er der i normale tider ganske meget å velge
mellem, og alle firmaer reklamerer for sitt.
Jeg har drevet adskillig eksperimentering for
a finne den riktige isolasjon, og mener at kjelene
isoleres best ved å benytte magnesiamasse. Denne
bør gjøres minst 3" tykk og pålegges lagvis og
mens kjelene er gode og värme. Men får
der-ved en fugefri masse, og undgår det tap, som
vanlig oppstår, når det legges løse pläter, som
danner fuger og lett lar sig forskyve. Når
mag-nesiamassen er kommet på plass, trekkes det
galvanisert, solid hønsenetting rundt, og over
Fig. 5. Forslag til arrangement av ildbrygge.
S 110
20 nov. 1943
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
